The Monthly Rant, January

I går mistet jeg håpet.

Det var en dag med uheldige hendelser fra ende til annen, og dagen startet med den uheldigste av dem alle. Jeg og ei norsk venninne har lenge snakke om å delta i en fransk sirkelgruppe, drevet av pensjonister som higer etter å lære bort fransk til utlendinger. Min britiske venninne og hennes canadiske kjæreste har skrytt dette opp i skyene, ikke bare fordi det er billig (10 euro per år) eller fordi de holder åpent hver dag, men på grunn av læringskurven, som stiger i en fin bue retning nord.

Endelig fikk vi mannet oss opp etter ukesvis med utsettelser, og ble vist inn på et kontor av en liten, rund dame. Hun stilte oss en rekke spørsmål, blant annet om hvorfor vi ville delta, om vi hadde franske venner, hva vi jobbet med og om vi gikk på franskkurs, hvorpå vi stotret i vei med det snevre ordforrådet vi har å uttrykke oss med. Forståelsen er stor, men det muntlige er en bitch.

Så sier hun at dette ikke er stedet for oss! Fordi vi ikke forstår nok, fordi vi ikke kan prate flytende nok, fordi de andre deltakerne vil bli irriterte når vi ikke vil forstå alt og ikke vil kunne delta i samtalene! Vi får heller øve masse hjemme og komme tilbake om en måned eller to. Vi sitter der målløse og klarer selvsagt ikke ”forsvare” oss på den beste måten. Så må vi bare gå.

Som alltid er jeg den mest sjokkerte. Når ting ikke går min vei, så lar jeg det gå så inn på meg. Mest rystet er jeg fordi de engelske vennene mine er på samme nivå som oss, kanskje til og med verre. Venninnen min mente det ikke var ”meant to be”, at dama hadde bestemt seg og var umulig å rikke, og at vi bare fikk dukke opp om en måned og kreve plass.

Det er mulig jeg ga henne denne leppa, men jeg kan ikke si det sikkert

Vi satte oss på kafé, hvor vi huffet og haffet over franskmenn, mannebein og alle jævla problemer som dukker opp i denne helsikes byen. Da vi hadde tømt hjertet for sorg, og munnen for diaré, dro vi hjem til venninnen min for å klippe hår. Jeg vil nemlig ikke gå gjennom livet uten å ha hatt pannelugg.

Pannelugg er av en eller annen grunn alle menns verste fiende, så da jeg kom hjem etter en vellykket runde med saksa, fikk jeg rare blikk og spørsmål om hvor det hadde blitt av hans petit lapin. Jeg kan ikke si jeg ble veldig overrasket, da han er livredd for at jeg for eksempel skal dipdye håret lilla, kjøpe meg jakke med nagler eller forandre utseende på en eller annen freaka måte. Og ja, pannelugg forandrer jo alt!

Som om dette ikke skulle være nok, så dreit jeg meg loddrett ut rett før jeg kom hjem. Jeg skulle bare innom le supermarché for å kjøpe hårfarge… Når man skal forandre noe, må man jo virkelig slå på stortromma, synes jeg. Da jeg skulle gå inn den store, magiske døren, smadret jeg hele kroppen mot ruten som ikke sto åpen likevel! Faens føkk i helvete! Er det mulig? Hele butikken må ha sett mitt patetiske flir, men alle stirret på meg med olme, parisiske øyne. Ikke hadde jeg ork til å gå til neste butikk, så jeg måtte trippe flau forbi alle menneskene som sto i handlekø. Da jeg skulle betale i den selvbetjente kassen og ikke skjønte en dritt, fikk jeg bare sure miner fra den sure servicefitta som satt der i tilfelle noen trengte hjelp. Fuck you, world! Fuck you all!

Da jeg la meg i går kveld gråt jeg innvendig. Jeg tenkte fælt. Tenkte på alt jeg kunne gjort og sagt annerledes. Ga en rekke kjerringer skjennepreken og et klaps på lanken, mens håpet om å lære meg fransk i løpet av året sakte men sikkert seg ut av meg. Da jeg svevde inn i drømmeland en gang i tre-fire-tiden på morgenen, hadde jeg lyst alle franskmenn i bann.

….

PS. Da alarmen ringte og jeg kvalm og søvndrukken stabbet meg inn på badet, kjente jeg at det var noe som ikke stemte. Og helt riktig, jeg hadde satt alarmen til å ringe klokka sju istedenfor åtte. FML!

17 thoughts on “The Monthly Rant, January

  1. Uff, høres ikke ut som en bra dag. Men skjønner virkelig ikke hvorfor dere ikke fikk være med i den gruppen, spesielt siden hele poenget var å lære fransk til utlendinger?
    Får håpe du har en bedre dag i dag! :)

    SVAR: Jaaaaaaa, det er jo det som er hele poenget. Haha, må nesten le av det nå…

  2. Jeg har lyst franskmenn i bann så UTROLIG mange ganger. De elsker å mobbe og klage over folk som ikke kan godt fransk (noe som resulterer i at jeg ofte ikke TØR å snakke fransk)! Den eneste gangen jeg tør å øve meg er når jeg møter franskmenn som bor i utlandet, de pleier ofte å hjelpe en om man står fast med ord! Men ikke gi opp, stå på!!!:):)
    og godt nyttår!

  3. Stor klem til deg, Ida. I går var ikke din dag, skjønner jeg… Men ALLER minst likte jeg den gamle kjærringa. WHAT liksom… Hjerte

  4. Haha – Sånne dager! Løsningen på min forrige drittdag kom da en venn av meg sa “Bare le høyt! Bare BJEFF-LE av alt sammen!”, og det fikk meg til å gå gjennom all dritten som hadde skjedd og forestille meg at min respons på alt var bjeff-latter (ser for meg en falsk og aggresiv og veldig høy og plutselig latter som varer mye lengre enn den burde, og at jeg samtidig stirrer vedkommende inn i øynene, BÆHÆHÆHÆHÆHÆ), hahaha.. Ok, jeg veit jeg er tilbakestående, men det funker iallfall for meg ;D

  5. Huff, jeg må le – og det håper jeg du klarer også, når det verste har lagt seg. :) Det er dritt med sånne dager! Håper det går bedre nå :) Klem <3

  6. Jeg liker at du har begynt å blogge igjen!
    Æsj, noen dager er alt bare feil.

    Lo litt av det med pannelugg, jeg digger det, men ingen av guttene jeg datet syntes det var fint. De er så rare!

  7. Jeg skjønner deg godt, og snakker av lang og bred erfaring på det å være utlending. Før det nye språket sitter sånn nogenlunde, og egentlig etter det stadiet også, er man tilbake på barnestadiet. Jeg mener; man har et ordforråd og en måte å uttrykke seg på som en på barneskolen, og dagsaktuelle tema som man egentlig har en mening om, blir valgt bort fordi en ikke har formuleringene inne. Hvis man tøffer seg litt, og prøver å smette inn en kommentar om forestående valg eller likestilling, ender man som regel opp med en flau følelse innvending over egen naivitet. MEN, gjør det noe? Hadde du tenkt “for en håpløs dust!” om en utlending som stotrer litt på norsk? Det er jo søren ikke rart om man ikke får det helt til i begynnelsen. Tommel opp for deg som gjør en innsats for å lære fransk! Ikke gråt innvending, pakk bort alt som finnes av selvhøytidelighet, og jeg sier som min italienske kjæreste trøstet meg med: Du har sikkert originale og helt uventa måter å lage setninger og bruke ord på. PS. Pannlugg ER sexy!

    SVAR: Det GJØR ingenting, men jeg blir jo så frrrrustrert over å ikke klare å uttrykke meg. Man blir et barn igjen, en frustrert 2-åring som ikke klarer å snakke rent. Anyhur, hyggelig at DU synes lugg er sexy hvert fall ;)

  8. Ikke helt dagen din. Huff, det skal ikke være lett! Elsker den humoristiske tonen du har :-)
    Vet selv hvor vanskelig det er å lære fransk til tider, og kjenner godt til “kulturkrasj”. Franskmenn er ikke lett å forstå seg på. Men merker at nå som jeg er hjemme, savner jeg likevel lille (store) Paris.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>