Chill pill

smoothie

Jeg er ganske så stressa for tida. Tok faktisk en fjerdedel av en chill pill for en time siden, og nå svimler det helt for meg. Stresset har nemlig satt seg i nakken, som skyter kanonkuler opp i hodet, som igjen gjør at jeg sover dårlig om natta. Så sånn kan det gikk.

Har gledet meg til å flytte helt fram til nå. Nå er det bare stress og bekymringer. Karmaen har ikke vært spesielt god mot meg i det siste heller, så kan ikke stole på at den vil ordne opp. Men det ordner seg jo alltid, det gjør det. Har noen av dere lyst til å ta over en brøkdel av bekymringene mine, så vær så god.

I dag har jeg:

▲Laget sjukt god smoothie
▲Sendt mail, siden det er kjempelurt
▲Tatt et skritt for å tjene mer penger
▲Planlagt et besøk
▲Sett siste episode av The Walking Dead, skuff og ulogisk
▲Spist Chocapics, jeg er tilbake på sukkerkjøret

Litt forundra over at det ikke er flere som har lyst på ny header forresten. Jeg som pleier å få så mange forespørsler. Grip sjansen før fredag! Det er fortsatt mulig å melde seg på konkurransen.

This map should’ve been blue, not me

VERDEN
Make yours @ BigHugeLabs.com, funnet hos Supermarie

Blir litt trist når jeg ser på verdenskartet mitt. Det er altfor, altfor hvitt, akkurat some leggene mine. Jeg ga lillebroren min på åtte et skrapekart til jul, og han kan skrape av på flere verdensdeler enn meg! Sånn er det å ha to overlegeforeldre i sin beste alder sikkert. Jeg er ganske fornøyd med dekningen av Europa da. Mangler “bare” Tyrkia, Island, Finland, Russland, Luxemburg, Kroatia og de fleste av østblokklandene.

Litt av mitt priviligerte problem ligger i at jeg ofte reiser på ferie for å besøke folk jeg kjenner istedenfor å oppsøke helt nye steder. Det er så kjempebillig å bo på sofaen til folk, og ikke minst kjempekoselig å se igjen gamle kjente. Dessuten, når man bor utenlands drar man gjerne hjem til a mor på ferie. Jeg klager ikke altså, jeg ville bare forklare omstendighetene. Neste utenlandstur går til Barcelona i mai = Bursdagsgave fra franskbeinet. Jeg har bursdag i mai, og Barcelona er Europas beste by, så jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Min største drøm av et reisemål er Afrika. Hvor som helst i Afrika egentlig, bare de har sjiraffer. Enn dere?

 

I get a little sad looking at my world map. It’s way way too white, just like my legs. I gave my 8 years old little brother a scratch map for Christmas, and he can scratch off more continents than me! That’s how it must be to have two doctors as parents I guess. I’m pretty happy about my coverage of Europe though. I’m “only” missing Turkey, Iceland, Finland, Russia, Luxembourg, Croatia and most of the Eastern bloc countries. My privileged problem is that I often go traveling to see people I know. It’s so very cheap to sleep on peoples’ couch, and not to mention very nice to see friends again. Also, when you live abroad you usually go home to see your family on vacation. I’m not complaining, just explaining the facts. My next trip will go to Barcelona in May = Birthday present from my bf. My birthday is in May, and Barcelona is Europe’s coolest city, so I couldn’t be more happy! My biggest dream destination is Africa. Anywhere in Africa really, as long as they have giraffes. What about you?

Giraffes

Restaurant med stil

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

Denne restauranten er så utrolig classy. Le Café du Commerce. Den har holdt det gående siden 1921 og er ett av de virkelig autentiske spisestedene i Paris. Du blir så godt tatt vare på. Kelnerne er høflige, maten er insane og hele stedet er svøpt i en unik stemning, som om alt av samtaler, latter og diskusjoner gjennom hundre år har satt seg i veggene.

Vi var her en sen kveld med fire gode venner vi ikke hadde sett på lenge. Jeg spiste den beste biffen jeg noensinne har spist. Jeg mener det, den bokstavelig talt smeltet på tungen! Den kostet også 20 euro, men det var SÅ verdt det. Billigere kjøtt på andre restauranter kommer ikke i nærheten av mørhet. Det er fordi all mat, kjøtt inkludert, er fersk og blir tilberedt på restaurantens kjøkken. Råvarene får de også fra lokale bønder. Score! Det er noe å tenke på for alle som vil spise mer rødgrønt.. haha.. altså kjøtt som er mer miljøvennlig.

Vi skal kanskje tilbake til helga. Da får vi nemlig besøk fra Barcelona, og må ta med vennene våre til et bra sted.

51 Rue du Commerce, 75015 Paris

 

This restaurant is so incredibly classy. Le Café du Commerce. It’s been open since 1921 and is one of the true authentic restaurants in Paris. You’ll get very good service. The waiters are polite, the food is insae and the whole place has a unique vibe, like all of conversations, laughter and discussions throughout the centuries are set in the walls. We were here a late night with four friends we hadn’t seen in a while. I had the best steak of my life. I mean it, it literally melted on my tongue. It also was 20 euros, but SO worth it. Cheaper meat in other restaurants don’t come close to tenderness. It’s because all food, meat included, are fresh and prepared in the restaurant’s kitchen. The also get their products from local farmer. Score! This is really something to think about for everyone who wants to eat more environmentally safe. We might go back this weekend. We’ll get visitors from Barcelona, and need to bring them somewhere great.

Moi-même

Foto: Henrik G. Dahle
Babybilder av mamma og meg. Foto: Henrik Dahle

Jeg heter  Ida, men har de siste tre åra som regel gått under navnet “P’tit lapin” som betyr lille kanin.
Jeg har for øyeblikket  beina plassert på bordet og macen på fanget, mens jeg venter på at hundebeinet skal våkne til, tror kanskje han er syk. Hååå, liker å kalle ham hundebeinet altså. Forøvrig virker det som om magefølelsen min har mye å si i dag. Bråker som et uvær.
Jeg er flink til  å ikke bite negler — de er lange og fine for tida. Synd jeg ikke klarte det målet.
Jeg liker ikke  typiske kvinnemagasiner. Jeg er så lei at jeg kunne like gjerne hatt spysjuka akkurat nå!
Jeg er dårlig på  å være alene over lengre tid. Men hei, jeg er introvert og trenger alenetida mi. Ikke misforstå.
Jeg leser  Gone Girl av Gillian Flynn, en thriller på engelsk jeg ikke helt har fått taket på enda.
Jeg liker når  jeg har hele våren og sommeren foran meg. Lopper i blodet over alt som er fint og varmt og nytt. Året burde starte på våren, syns jeg.
Jeg synger  hele tida. Det vil si, jeg nynner. Er så flink til å nynne.
Jeg elsker  kreativitet og hva den gjør med humøret.
Jeg foretrekker  å lese en lengre artikkel om hva NATO driver med enn en eneste minMote-sak til.
Jeg liker å  utfordre egne grenser, alt som er actionfylt!
Jeg er avhengig av  internett.
Jeg har på meg  t-skjorte, haremsbukser og røde tøfler fra Husfliden. Sykt classy med andre ord.
Jeg drikker  baljer med te og rødvin. Dette vet dere jo.
Jeg hører på  Sundae in Paris og Oh Chérie på Spotify.
Jeg blir sint på  mennesket som skapning på jord, for all den krig, sult, nød, terror og urettferdighet det har skapt og skaper hver dag. Føkkings skjerp dere!
Jeg er redd for  at kreft skal slå rot i omgangskretsen.
Jeg ønsker  jeg hadde et hoppeslott i hagen, en badedam bak huset og sol året rundt.
Jeg er flaut dårlig på  å forklare ting, muntlig hvertfall.
Jeg er oppvokst i  verdens navle, altså verken på Gjøvik eller Hamar.
Liste funnet hos Jennifer.

List of gratitude

parc des buttes-chaumont

Fortsetter takknemlighetslista. Dette har gjort meg varm om hjertet i det siste:

  • Hyggelige blogglesere som ønsker meg og hundebeinet velkommen hjem. Dere har rett, rollene blir snudd. Jeg skal skrive masse om norskkurs og kulturkræsj. Det blir moro!
  • Snille, gode sidemannen som kjøper flaskevann og lager ris og gulrøtter til meg etter en dag med omgangssyken.
  • Skyping med londonbror om kunstprosjekt, familie og kjærlighetssorg.
  • Skyping med mine fine chéries, Carina og Ulrikke, om store endringer som snart trer i kraft i magasinet. Så lett og morsom samtale! Love dem gurls.
  • …og ikke minst skyping med aller beste treningsbuddy Renate om alt vi skal finne på sammen når vi snart flytter til samme by (HYL!!!!)
  • Karinebestis har født ei lita tulle, og det gjør meg så glad glad glad!
  • Tirsdagsgalette (salte pannekaker) og alvorlige samtaler hos fine franske venner.
  • At jeg nå er rimelig frisk igjen. Deilig! Nå ber vi til karmaen om at beinet ikke blir smitta.
  • Kjærlighetsbrev dynket i feminin parfyme, påskemarsipan og noe jeg trengte veldig, sendt fra Trinebestis. Love!
  • Inspirerende instagrammere – de gjør rett og slett dagen min litt bedre.
  • Goodeed.me – en nettside jeg nettopp fant som gjør at jeg kanskje får tilbake trua på mennesket. Du kan donere en pakke ris, en vaksinedose eller et tre bare ved å se en reklamesnutt, og det kan du gjøre tre ganger om dagen. Nå samler de inn til Syria og Fillippinene. Det ser ut til at siden kun er på fransk just nu, men det hindrer ikke oss i å bidra. Også får man litt franskkurs i samme slengen! (Den må kobles til Facebook, men den publiserer ikke uten ditt samtykke)
  • Piknik i parken på en solfylt dag (oj, da kan jeg krysse av et mål!)
  • Sjukt morsomme og bisarre fester som varer til fem-seks om morgenen.
  • Fine moren til beinet som steller i stand og snakker som en foss og som gapskratter med hes latter.
  • En to timer lang samtale på gebrokken fransk, men på fransk for faen! (krysser av i bucketlisten!)
  • Nye zebra og chanelsolbriller med styrke betalt av beinets helseforsikring og Den Franske Stat, herregud jeg elsker Systemet!
  • Parisvåren som legger seg på humøret som silke på hud.

God helg!

Heads up! Konkurranse!

Jeg la nettopp merke til at følgerbasen på Bloglovin’ har rundet 400. Så hyggelig, og hei til alle nykommere! I den forbindelse vil jeg holde en headerkonkurranse, så har du lyst på en ny bloggheader er dette konkurransen for deg.

headerkonkurranse

Noen av bloggheaderne jeg har laget tidligere kan ses her.

Den søte vinner blir trukket helt tilfeldig fra en hatt beret med lodd i. Her gjelder det altså å skaffe seg så mange lodd som mulig for å øke vinnersjansen.

Slik tar du lodd:

  • Kommentere på dette innlegget: Ett lodd
  • Følge bloggen min på Bloglovin’: Ett lodd
  • Linke til konkurransen i et innlegg på din blogg: To lodd
    (det er nok å bare det nevne det kort, trenger ikke eget innlegg)
  • Linke til bloggen min i blogglisten på din blogg: To lodd

Det er altså minimum ett, maksimum seks lodd per bloggær. Jeg finner en vinner fredag 4. april!

Tvi tvi!

PS. Skriv i kommentarfeltet hvor mange lodd du tar.

 

New adventure

ida in paris
Foto: Trine Jeanette Storsveen

Dere altså. Dere vil meg jo bare det aller beste. Dere vil ha meg ut på eventyr. Åh, bloggen hadde hatt skikkelig godt av det, ikke sant? Selv om jeg allerede lever et lite eventyr her nede, hadde jeg nok valgt et stort og ukjent eventyr ute i verden – om jeg bare kunne. Det triste faktum er at bankkontoen har sett sine bedre dager. Hadde den levd i beste velgående, ville det ikke vært tvil om hva mitt neste prosjekt ville vært. En verdensreise er noe jeg har drømt i mange år, men jeg har rett og slett ikke råd nå.

Men et nytt eventyr blir det nok på en måte likevel. Vi flytter dessverre ikke sydover og åpner vår egen bedrift, men dere skal ikke se bort i fra at vi gjør det senere en gang – det er typ beinets største drøm. Vi kommer tross alt alltid til å ha tilknytning til Frankrike, og vi (eller jeg, da) kjenner systemet nå. Vi flytter heller ikke til en annen leilighet i Paris. (Så ja, vi skal virkelig forlate åstedet!!!) Tidligere har vi sett på en annen, billigere leilighet helt på andre siden av byen, og jeg skal innrømme at det var fristende å ta et nytt område i nærmere øyensyn. Kanskje like greit at vi ikke fikk den forresten, for det var visst skikkelig ghetto der borte. Hoho!

London-alternativet… ahhh. Jeg elsker London. Brødrene mine bor der, samt Prinsesse Niese. Jeg kjenner også flere andre, så det hadde vært lekende lett å få seg et LIV der, det er jeg sikker på. For meg har det aldri vært “Bo i NY/Paris/jungelen en gang i livet”, men “Bo i London en gang i livet”. Sjukt fristende. Dere skal heller ikke se bort i fra at vi blir londoninnvandrere en vakker dag. Åh, så mange steder å bo, så lite tid (og penger).

Nå har dere vel gjettet dere fram til hva Pandoras eske inneholder, det er jo bare ett alternativ igjen. Evertyret med nisser og troll og brunost. Oh yeah, baby. Jeg skal ta med meg det stakkars varmblodige franskbeinet opp til kalde nord, til venner og familie, til innvandringsfrykt og dårlig humor på TV. Ikke bli skuffa da, folkens! Nå kommer jeg jo til å reise på ferie til Paris, noe som er tusen ganger bedre enn å bo her!

Jeg gleder meg (faktisk). Har allerede skaffa meg jobb og et midlertidig sted å bo. Babyboomen blant vennene mine er i full gang, så jeg ser fram til et knippe små å snuse på. Tror også det blir veldig bra å ha plass, natur, frihet, luft.. alt nordmenn tar for gitt eller lengter seg vekk fra. For ikke å snakke om å tjene en ordentlig månedslønn! Det er faen meg over to år siden sist!

Dette har skjedd litt fort. Flytteprosessen tar vi allerede i sommer en gang. Jeg gruer meg til å forlate Paris og vennene våre her, det kommer til å bli altfor trist. Bah, er dere skuffa eller?

 

You guys! You just want the best for me. You want to go on an adventure. Ah, the blog would really have benefited from it, right? Even if I’m already living a little fairytale down here, I probably would chose a big and unknown adventure out in the world – if I only could. The sad facts are that my bank account have seen its better days. If it would have been full, I wouldn’t have any doubt in my mind what my next project would be. A trip around the world is something I’ve been dreaming about for years, but I just can’t afford it now.
But we will have a somewhat new adventure anyway. Unfortunately we’re not moving south to open our own business, but we might do this later some time – it’s like the biggest dream of the bf. We’re always gonna have a connection to France, and we (or I..) know the system now. We’re not moving to another apartment in Paris neither. (So yeah, we’re really leaving the crime scene!!!) Earlier we’ve had a look at another cheaper apartment on the opposite side of the city, and I’ll admit I was tempted to get a closer look at a new area. Perhaps it was just as well that we didn’t get the flat by the way, because it was kinda in a ghetto. Hah. 
The London alternative… ahhh. I love London. My brothers live there, and Princess Niece. I also know other people there, so it would easy to get a LIFE, I’m sure. To me it’s never been “Live in NY/Paris/the jungle once in your life” but “Live in London once in your life”. Very tempting. We might move to London some day.. Ah, so many places to live, so little time (and money).
You’ve probably guessed what Pandoras box contains, as only one alternative remains. The fairytale with trolls and brown cheese. Oh yeah, baby. I’m taking the poor, warm-blooded bf up to the cold north, to friends and family, to fear of immigration and bad sense of humor on TV. Don’t be disappointed, people! Now I’ll take my vacations in Paris instead, which is much better than to live here!
I’m looking forward to it actually. I’ve already got myself a job and a temporary place to stay. The baby boom amongst my friends have started, so I’m looking forward to a bunch of small ones to cuddle. I also think it’ll be nice with space, nature, freedom, air… everything Norwegians take for granted or are longing to leave. Not to mention earning a decent month of pay! It’s like over two years since the last time!
This has happened a bit fast. We’ll be moving over there this summer already. I’m dreading leaving Paris and our friends here, it’s gonna be way too sad. Bah, are you disappointed or what?

Once upon a time, three years ago…

thailand

thailand

thailand

Litt komisk da, at det eneste bildet vi har av oss to sammen på øya ikke er av oss to alene, men sammen med Karine. Hehe, ikke visste hun at satt midt mellom verdens største klisjé (“traff hverandre i Thailand, han inviterte henne til Paris, osv.”). Heldigvis liker jeg Karine like godt som jeg liker sidemannen (bare på en annen måte), så hun forblir. Hadde hun vært en random, hadde jeg kanskje photoshoppa inn en sjiraff.

Vi har egentlig ingen ordentlig dato. Vi ble bare gradvis sammen uten at vi måtte stille hverandre tidenes kleineste spørsmål, skal vi være sammen? Æh, får barneskolevibber av det. Men vi møttes første gang den 18. mars 2011 (første bildet), så vi kan vel si at vi har treårsdag rundt disse tider. Kan vi ikke bare si det slik at vi har en hel uke å feire oss selv på? Vi møttes jo en hel uke på Koh Tao. Så denne helga reiser vi hjem til svigermor.. Vi liker det glamorøst kan du si.

Okei, så er vi ikke så innmari romantiske av oss. Vi er sånne som kjøper en flaske rødvin og lager mat sammen, mens vi hører på musikk og klager over hvor føkka jobben/franskmenn/nordmenn/verden er. Det kaller jeg hverdagsromantikk. Men altså, neste uke skal jeg tvinge ham med på thairestaurant.

 

PS. Det er så morsomt når dere gjetter på hva framtiden vår blir i forrige innlegg! Haha, mange av dere er langt ute og sykler på et jorde. Åpner Pandoras eske når jeg kommer hjem igjen.

PS. Jeg har skrevet en lengre sak for Oh Chérie om hvordan måneden uten sukker var, med litt forskning og dagboknotater og det hele, som jeg håper dere vil lese. ÓG vi har en kul konkurranse på gang, hvor du kan vinne to kinobilletter til The Grand Budapest Hotel + en digg parfyme. Det er bare å svare på et lite spørsmål. Håper mange av dere vil delta.

PS. Han er skikkelig, skikkelig kul, fin og bra, og jeg håper på tre år til. Minst.

 

It’s a bit funny how the only picture we have of us together from the island isn’t of us two alone, but together with Karine. Haha, little did she know that she was sitting between the world’s biggest cliché (“met each other in Thailand, he invited her to Paris, etc.”). Fortunately I like Karine just as much as I like my man (only in a different way), so she stays. If she’s been a random, I’d probably photoshopped a giraffe into the picture.
We don’t really have a date. We just gradually became together without having to ask the most awkward question: do you wanna be my gf/bf? Bah, I get primary school vibes by it. But the first time we met was on the 18th of March 2011 (the first pic), so you can say we have our three year anniversary these days. Let’s just say we have a whole week of celebrating ourselves? I mean, we met a whole week on Koh Tao. So this weekend we’re going home to la belle-mère.. We like it glamorous. Okey, so we’re not very romantic. We’re the kind of people who buy a bottle of red wine and make food together, while we listen to music and complain about how fucked up work/French people/Norwegian people/the world is. That’s what I call everyday romance. But hey, next week I’m forcing him to go to a Thai restaurant with me.
PS. That’s so funny how you’re guessing on what our future will bring in my last post! Haha, many of you are so on the wrong track. I’ll open Pandora’s box when I get back home.
PS. He’s really, really cool, lovely and great, and I’m hoping for three more years. At least.

Moving ground

fall

Jeg nevnte tidligere at jeg kjeder vettet av meg her nede. Og her er årsaken til det:

  1. Jobben
  2. Mitt sosiale liv
  3. Byen

What’s left, ikke sant? Franskbeinet er min eneste livbøye om dagen, og selv ikke en så fantastisk fyr er nok i lengden. Jeg trenger stimuli fra alle kanter! Jeg liker egentlig ikke å si at byen går meg på nervene, men dette har årsakssammenheng med de to første. Jeg har praktisk talt gitt opp jakten på en fulltidsjobb (bye bye dayzeroproject-mål!), og jeg GIDDER ikke bli kjent med nye folk. Tanken på at noen skal ta med seg nok en flik av hjertet mitt og forsvinne er virkelig ikke en jeg orker å bekymre meg over.

Så da blir det til at jeg tvinner tommeltotter og venter på forandringer.

For dere skjønner det atte. Forandringer blir det snart denne snuppa. Vi har i lengre tid snakket på hva vi vil gjøre framover. Alternativene har vært mange, men disse fem har vært de mest seriøse:

  1. Flytte til Norge
  2. Flytte til London
  3. Flytte på landet et eller annet sted i Sør-Frankrike og åpne vår egen bizniz
  4. Backpacke i verden
  5. Finne en annen leilighet i Paris

Herlighet, ALT er fristende!

Vi har faktisk bestemt oss. Hva tror dere det blir? Hilsen hemmelighetsfull

 

I mentioned earlier that I’m bored to death here. And the reason is: 1) My job, 2) My social life, and 3) The city. What’s left, right? My bf is my only lifebuoy these days, but not even a fantastic guy like him is enough in the long run. I need input in all parts of life! I don’t really like to say that the city is getting on my nerves, but this is causally related to the two first points. I’ve practically given up getting a full-time job here (bye bye, day zero project goal!), and I just can’t be bothered getting to know new people. The thought of someone leaving with a piece of my heart and disappear again is something I don’t even want to worry about. So I’m basically lying here waiting for a change. And you know what? Changes is coming for this girl! We’ve been talking for a long time about what we want to do in near future. The alternatives have been many, but these five have been the most serious ones: 1) Move to Norway, 2) Move to London, 3) Move to the contryside somewhere in the south of France and open our own business, 4) Go backpacking in the world, and 5) Find a new appartment in Paris. Oh la la, everything is tempting! But we’ve already made up our minds. What do you think it will be? Yours truly, Secret Santa.

Movies watched in February

filmerfebruar

Ni filmer ble det på meg i februar. Det er litt lite, men True Detective og House of Cards har krevd sine plasser på skjermen. Av disse er Filth den beste, fordi den er skitten og fæl og rå og har James McAvoy i hovedrollen og er basert i Skottland med verdens diggeste aksent. Loveedubdubit! Og så har vi Nebraska, som er så fin og morsom og ekte om en gammel manns jakt på sitt siste eventyr. Jeg vil også anbefale The Broken Circle Breakdown. Den tar for seg det verste som kan skje et menneske, å miste sitt barn. Men det er egentlig ikke poenget med filmen, for filmen skildrer forholdet mellom mann og dame, fra de møtes og forelsker seg til livet etter de mister jenta si. Utrolig fin film med masse musikk, tatoveringer og kjærlighet.

Italienske The Great Beauty skjønte jeg ikke en dritt av, og American Hustle var kjedeligere enn jeg hadde forventa. Dallas Buyers Club er bra da. Se den. Elsker forvandlingen Matthew Mc-You-Know-Who har gjennomgått på skjermen de siste åra. Fra pus til røff. Her snakker vi filmhelt. Så dere Oscar-talen hans? Dæven, han er god! Han er trolig også den eneste som har gjort Texas-dialekta sexy. Phew.

Dere finner meg på Letterboxd.com.

 

I saw nine movies in February. It’s not that many, but True Detective and House of Cards demanded their time on the screen. Of these Filth is the best, because it’s dirty and horrible and has James McAvoy in the leading role and is based in Scotland with the nicest accents in the world. Loveedubdubit! And then there’s Nebraska, which is so lovely and funny and real about an old man’s hunt for his last adventure. I also want to recommend The Broken Cirle Breakdown. it’s about the worst things that can happen to a person, losing a child. But that’s not the point of the movie, because it’s more about the relationship between man and woman from the first encounter to the life after they lose their little girl. Incredibly nice movie with lots of music, tattoos and love. I didn’t understand anything of Italian The Great Beauty, and American Hustle was more boring than expected. Dallas Buyers Club is good, see it. I love the transformation Matthew Mc-You-Know-Who has gone through on screen over the past few years. From flirt to rough guy. We’re talking about a movie hero. Did you see his Oscar speech? Man, he’s good. He’s possibly also the only person who’s made the Texan dialect sexy. Phew. You’ll find me on Letterboxd.com.