One year in Paris

Det kjennes som en evighet siden jeg for et år siden satte føttene på fransk jord med kofferten full av klær og kroppen sitrende av sommerfugler. Til vanlig pleier årene å fly forbi, men det siste året virker så uendelig langt. Kanskje fordi jeg har opplevd så mye nytt. Kanskje fordi jeg ikke har hatt noe fast å drive med til daglig, utenom å skrive blogg og lære meg fransk. Kanskje fordi tiden står stille i en så skittenvakker by som Paris?

Jeg ankom 11. desember og feiret både jul og nyttår med min kjære franske fyr. Da han kom brasende inn døra med et nydelig duftende grantre, ble det definitivt jul i heimen og jeg ble glad. Julekvelden, som vi tilbragte sammen et vennepar av oss, spiste vi and, foie gras (æsj æsj, jeg boikotter, stakkars gjess!), laks, hjemmelaget karamellpudding (that’s right!) og mye annet forskjellig. Franskmenn har ikke ribbetradisjon som oss og spiser heller forskjellige matretter hvert år. Nyttårshelgen hadde vi besøk av gode venner fra Norge (savn!), og nyttårsfesten ble satt til en liten leilighet som var smekkfull av partyinnstilte mennesker. Så ikke snurten av en eneste rakett, men det var desto flere partyhatter, partyfløyter og høye rop under taket da klokken slo tolv.

I både desember og januar gikk selvsagt mye av tiden til å utforske byen og bli kjent i mitt nye nabolag. Jeg var mye alene, ettersom franskbeinet jobbet og var hjemme halv åtte om kvelden. Det var nytt for meg, både det å være alene så mye og de franske arbeidstidene. Selv om man jobber 37 timer i uka blir det mye ekstra tid på å reise til og fra jobb. Jeg kjente heller ingen andre i Paris på denne tiden, så da var det meg og kameraet som var bestevenner. Det som var gledelig var at vi reiste en tur til den lille byen på landet (nord for Paris) der beinet har hatt sine tidlige år, for å besøke den franske familien! Jeg sjarmeres så veldig av moren hans. Søsteren og hennes familie er også kjempesøte. Jeg lærte meg å skåle noe veldig med ordene “cul sec!” (“bånnski/bottoms up”), noe som satte latteren i gang hos de aller fleste. Cul sec direkte oversatt blir tørr rumpe, så kanskje det var derfor de lo. Hehe.

Må også nevne at jeg fikk meg to utenlandsturer i januar. Først til Norge for å overvære et nydelig vinterbryllup, deretter en uke i London for å besøke to brødre og min lille niese. (Men de bildene hører ikke inn i dette innlegget)

I februar startet jeg på franskkurs. Læreren snakket fransk hele tiden. Vi måtte svare på fransk, lese høyt på fransk, TENKE på fransk. Det var vanskelig, skal jeg si dere. Jeg hadde ikke ord som kom seg ut på riktig måte og det var fortsatt vanskelig å huske forskjellen på je og j’ai (jeg og jeg har). Jeg lærte utrolig mye det første halve året. Gikk fra å kunne si je m’appelle Ida til å faktisk forstå lengre setninger og mange, mange nye ord. Jeg fikk meg også bankkonto etter et langt intervju om hvorfor jeg ville ha bankkonto. Dessuten fikk jeg rose på Valentindagen etter å ha vært snill og flink pike i to måneders samboerskap. I slutten av måneden var vi i Alpene og sto på ski, et innlegg med solstrålebilder finnes her.

Mars var en spennende måned med mange opplevelser. Gotye-konsert, Paris Fashion Week (illustrert under av en überfashonable mademoiselle), tur til den sjarmerende kystbyen Cabourg, hvor jeg forelsket meg i den deilige retten moules frites (..tror forresten det var fullmåne, for hele gjengen klikka i vinkel av altfor mye calvados), tur til beinets hjemby igjen (stor fest på nevøens 20-årsdag), parkliv og pikniker (allerede i mars!), kulespillet pétanque og besøk av mamma og barten.

April startet festlig med bartebesøk fra Supermarie. Den tøffe jenta reiste alene til Paris for å henge med noen hun aldri hadde møtt før! Vi ble gode venner og jeg fikk vist super’n rundt i en vårvarm by, mens vi knipset hundrevis av bilder, gjerne med fjernutløser for å få med begge to. Bilder og historier finner dere i arkivet fra april. Ellers denne måneden var vi på biltur med venneparet vårt og dro på loppemarked langt utenfor Paris. Stas! Den 19. dro jeg til Norge for å henge med gamle og nye kjente. Jeg må alltid tilbake til Norge, for når det har gått for lang tid får jeg hjemlengsel (eller mest menneskelengsel).

I mai var jeg så heldig å få besøk av nok en liten blogger, denne gangen long-time friend Liseliten. Vi filmet rundt i byen og i parken og mens vi kjørte pariserkarusell og hadde det supergøy. De som ennå ikke har sett filmet, får muligheten nå. En romantisk liten snutt med passende musikk og en rocka avslutning. Smiler hver gang jeg ser den! I filmen ser dere også brusende bobler servert på min fødselsdag. Ja, mai er min måned og selvsagt den beste måneden av året!

I juni hadde franskbeinet og jeg en heftig tur til Barcelona. Så deilig å ligge på stranda! Men nå er det jo Paris dette innlegget handler om, så nok om det. Jeg tok eksamen i fransk skriftlig og muntlig og besto med glans, og det måtte jo feires med øl. Dessuten var det gay pride, så det var folkefest i gatene.

I juli fikk jeg meg endelig en liten jobb. Det var så godt å plutselig ha noe å gå til, dessuten møtte jeg ei kjempefin jente der som jeg har kontakt med til dags dato. 14. juli er Frankrikes nasjonaldag, som feires med militærparade på Champs-Élysées. Vi orket ikke menneskemylder, siden det var veldig dagen derpå for oss. Kvelden før var nemlig på fest hos naboen. Og naboen er ingen ringere enn en brannstasjon. Hvert år holder brannstasjoner i hele landet fest for nabolaget sitt. Hvor kult er ikke det!? Skumparty!

Sommer og Paris er herlig, men kvelende hett til tider. Det dumme med byen er at kysten mangler, så det er vanskelig å svale seg ned. Men – jeg og min nye venninne Elisabeth (som tok kontakt via bloggen og spurte om vi skulle ta en kaffe) fant en strand her likevel. Paris Plage (uttales ikke som på norsk, hoho!). En kunstig strand ved Seinen. Her fikk vi litt sol på kroppen mens vi leste og bannet over hvor varmt det var. Ellers var vi på couchsurfing party i et forlatt varehus. Ja, det ble vel generelt mye drikking rundt denne tiden. Sommer og utepils vettu.

August var nok en begivenhetsrik måned med koselig besøk fra Norge, inkludert en rekke serverdigheter, barnlige gleder på Disneyland med Elisabeth (som jeg enda ikke har fått blogget for dere), tur til Norge (menneskelengselen, vet dere) og tur til byen Metz, øst for Paris. Jeg har så mange bilder at jeg umulig kan få vist fram hvor mye forskjellig jeg gjorde og så, men her får dere hvert fall Idamor i sitt rette element.

September var måneden jeg fikk meg fast jobb! Hurra! I første omgang bare på deltid, men jobben var og er hvert fall interessant nok for en språkentusiast som meg. Men først kom skjønneste Carina til meg. Vi hadde det både koselig, morsomt og fett sammen. Partyparty, shopping, trasking i gatene og mange bilder. Så dro jeg til Norge, IGJEN! Denne gangen ikke så mye for menneskelengsel, men fordi min far skulle disputere, og det må en datter være med på. Da jeg kom tilbake begynte jeg den nye jobben og like etter kom storebror og tok over sovesofaen etter Carina. Fortsatt varmt i været og deilig å være i denne spennende byen! Bildet under synes jeg er så koselig at jeg har lyst til å henge det på veggen.

Jeg ble en venninne rikere i oktober, da Synne og jeg bestemte oss for å møtes. Kjempekoselig jente med en parisblogg dere bør sjekke ut. Senere begynte jeg på et nytt franskkurs for å bli enda flinkere, men denne gangen var/er jeg ikke så fornøyd med læreren. Han er en veldig snakkesalig mann som står for det meste av pratingen i timene, og det er muntlig jeg trenger sårest. Vel, hyggelig var det å se igjen gamle kjente fra det forrige kurset. Må vel også nevne at vi fikk gratisbilletter til Radiohead med pass til afterparty. WOHO! Pluss at vi hadde hjemmefest med tjue gjester til ære for bursdagsbarna franskbeinet, kompisen hans og min venninne Alex. Festlig!

November, den tolvte måneden i Paris, fortsatt fornøyd. Driblet jobb og kurs og norgesbesøk og julehandling om hverandre. Jeg fikk visitt av ei norsk venninne som bor i Paris, mamma og hennes to venninner og kona til pappa og hennes datter. Gosh! Tror jeg har hatt ni besøk på ett år, hvis jeg har regnet riktig. Kjempekoselig!

I november spiste jeg snegler og det var godt. Prøv det! Dessuten prøvde jeg den nyeste vinen for året, Beaujolais Nouveau, sammen med Synne. Den likte jeg fantastisk godt og ble meget imponert. Synne og jeg var også å klatret med Ben og Alex. Første gang jeg har klatret i mitt liv, og jeg kjente at det var noe for meg. Spiderpig, Spiderpig…

Og jo, jeg fikk meg nye briller! Takket være franskbeinets helseforsikring, en lur optiker og en lurendreier av en lege, fikk vi trikset brillene mine inn på beinets forsikring. Jeg fikk solbriller med styrke også. Me so happy!

Og da 10. desember kom, skålte jeg og franskbeinet i vinglass for at vi hadde overlevd et helt år sammen. Håper på nok et år med min kjære i Paris!

-

Nå har jeg vært flink og blogga, vel? Skriv noe til meg da, for det er så motiverende å fortsette bloggen når dere viser at dere holder ut med meg. Knusekos til dere som la igjen et pip på de forrige postene mine. Takk! Det er kjempehyggelig å besøke bloggene deres igjen. Jeg tror jeg har savnet dere, òg!

16 thoughts on “One year in Paris

  1. Det var jo et langt og innholdsrikt innlegg – det betyr jo bare at det siste året har vært veldig innholdsrikt. Mye spennende du har vært med på og lært og utforsket og… og… ja :) Jeg håper for dere at det neste året blir like fint og at dere overlever hverandre like godt som til nå :) Godt nytt år!

  2. Tenk at jeg faktisk har fulgt med på alt dette, fra andre siden av skjermen. Jeg blir like overrasket hver januar når bloggerne gjør en oppsummering av året. Greier ikke helt å forstå at alt det var i samme år, og at noe allerede er et helt år tilbake i tid. Klisjeen om at tiden flyr er veldig riktig.

  3. For ett år! Morsomt å se oppsummering av det jeg har lest tidligere og jeg gleder meg til å fortsette å lese om livet ditt :-)
    Du er ei skikkelig “tøffa”! (Ja, som i tøff altså – ikke tøffel ;-))

  4. Jeg snublet tilfeldigvis innom bloggen din for ganske nøyaktig ett år siden, og etter det har den vært et fast innslag i mine “lei av å jobbe”-pauser. Har selv fulgt etter et mannebein (sveitserbein for min del), og kjenner meg så utrolig godt igjen i dine frustasjoner, gleder og undring som følger av måtte forholde seg til alt det nye! Keep up the good work Ida, jeg blir i godt humør av deg!

    SVAR: Så hyggelig, Kristin! Tusen takk for kommentar! Sveitserbein… jeg liker klangen i det altså! :D

  5. ååå kjenne eg blir sånn varm og glad inni meg av å lesa om tingene du driv med :D

    SVAR: Og jeg blir varm og glad av at du legger igjen et lite pip. Takk!

  6. For en fin nyttårskavalkade, Ida! Det virker som at du har hatt et begivenhetsrikt og spennende år med mange gleder, mye besøk og enkelte utfordringer – og det sistnevnte kan man lære av og vokse på, om ikke annet. Det beste med strevsomme perioder er at man kan se tilbake på dem etter en stund, når de er over, og smile! Jeg håper på mye moro i 2013. Klem til deg!

  7. Jeg synes du har klart deg veldig bra i Paris jeg altså, og til tross for en noe treig start, så har det bare tatt seg opp og gitt deg mange fine opplevelser. Nå som du er mer etablert der, så må det jo bare bli enda bedre. Litt enklere å bo der også sikkert, når du har jobb og har blitt kjent med folk :)

    <3

  8. For et spennende år! Ser ut som du har opplevd mye, mye forskjellige….:D Men jeg bare lurer på en bitteliten ting: Prater kjæresten din fransk eller engelsk (eller begge deler?) Og kan han norsk? ;) Hihi, lille meg er selvfølgelig nysgjerrig på sånt!

    Forresten! Veldig fine bilder, synes du er så flink til å få fine bilder utav enkle ting og hendelser.

    SVAR: Han kan ikke norsk, men han begynner på norskkurs snart. Det går i engelsk mellom oss. Ellers snakker han såklart fransk, hehe.

  9. Vet du, dette er det ENESTE blogginnlegget med sammendrag fra året, utenom Supermarie sitt, som jeg har lest. Andre har jeg bare skumma gjennom. Jeg husker da egentlig det aller meste, jeg – men mitt eget liv, DET husker jeg ikke! ;)

  10. Skjønner godt at dette siste året har inneholdt nesten alt som er av følelser og tanker for deg. Er jo vanskelig å slå seg til ro med så mye nytt og mangel på faste ting sikkert. Det virker som dette blir mer og mer ditt hjem, selv om du er flink til å både få besøk av det meste fra moderlandet og tar deg en god tur hjem innimellom. Livet ditt virker å ha forandret seg og sikkert deg også en del på denne tiden. Fortsett å smil=)

Leave a Reply