How I ended up in Paris

For nøyaktig ett år siden (mars 2011) dro jeg til den andre siden av jorden for å oppleve varmen, havet og et helsprøtt eventyr. Uten at jeg visste det på forhånd skulle denne reisen komme til å forandre livet mitt. Wow, det er som en historie i en roman…

Thailand was the place. Koh Tao to be exact. En liten øy to timer med katamaran fra land. Vi dro fra snø og kulde til paradis på jord, og vi var fra oss av lykke, venninnen min og jeg. Vi bodde i en liten bungalow omgitt av palmer og den konstante lyden av gnissende gresshopper. Himmelen var faktisk grå omtrent hver dag, men fuktigheten var høy og varmen spredde seg fra topp til tå. Vi dro på beach party, vi tok dykkerkurs, vi lå på stranden, leste og sov og spiste yoghurt og friske frukter til frokost og hadde barbeque til kvelds. Vi dro på pub.

Yes, vi dro på pub den kvelden vi ankom. Der var det skiskyting på TVen og to gutter som spilte gitar og sang coverlåter. Sandalene måtte vi etterlate oss ved inngangen, det lå sikkert hundre sandaler der. Vi tok vår første øl, en real halvliter, for å feire ankomsten og livet. Vi var rimelig slitne etter en tolv timer lang busstur fra Bangkok, samt en bølgeskvulpende båttur som tok all farge fra ansiktene våre. Men fortsatt ved godt mot! Vår første kveld på Koh Tao.

Believe it or not, en fyr, en kis, en mann slo seg ned ved bordet vårt. Han var alene og hadde reist rundt i nord i Thailand noen uker allerede. Han var solbrun og vennlig og virket interessert i å komme i snakk med noen. Han viste oss bilder fra en gåtur han hadde tatt i jungelen, hvor han blant annet hadde møtt på en gigantisk edderkopp, hehe. Etter et par øl til, dro vi ned til stranden, hvor vi badet og drakk buckets med hundrevis av andre festglade mennesker. Jeg var likbleik, hadde tjufsete, saltet hår og maskaramerker under øynene, men allikevel.. allikevel var det meg han likte.

Jeg ville egentlig ikke ha ham, denne franske fyren. Prøvde å unngå ham så lenge som mulig, men det var ikke spesielt enkelt, siden øya var like stor som en ert. Vi møttes igjen.. og igjen.. og igjen, helt til jeg innså at han faktisk var fin, morsom og smart. Og når stormskyene bestemte seg for å tømme innholdet sitt over den lille øya, krøp vi sammen under myggnetting og silkelaken i en bitteliten bungalow. Stormen raste, brølte og spilte heftige trommer på taket, og noen dager senere var øya oversvømmet av regnvann. Før han reiste spurte han like så greit om jeg ville komme en tur til Paris… Eh, ja takk, sa jeg, og så savnet jeg ham i noen uker til vi så hverandre igjen.

I åtte måneder var det avstandsforhold mellom Oslo og Paris, og det ble bare vanskeligere og vanskeligere å dra fra hverandre for hver gang. En jævla klisjé sikkert. I august tenkte jeg bare fuck it, what’s stopping me!? Jeg søkte om permisjon fra jobben, sparte opp penger og 11. desember satt jeg på et fly med enveisbilletten i hånda. Jeg dro med en sekk og en koffert og en kropp full av nerver, ble hentet på flyplassen av en veldig fornøyd monsieur.

Jada, slik kan det altså gå om man reiser på venninnetur til verdens ende. Forhåpentligvis kommer man hjem igjen med et minne for livet, et styrket vennskap og en minnebrikke full av forevigede piksler. Kanskje ender man til og med opp med en fyr, en kis, en mann!! Hadde jeg visst for et år siden at jeg ett år senere kom til å være bosatt i verdens mest romantiske by, hadde jeg nok himlet med øynene og sagt du kødder nå!? But fairytales do come true… haha, livet mitt er en klisjé for tiden.

28 thoughts on “How I ended up in Paris

  1. Deilige historien! Og hele klisjeen, den unner jeg deg så himla masse. <3

    En dag, vet du. En dag kommer jeg og besøker deg! Og da finner vi en kis til meg. :D

  2. For ei sjarmerende historie=) Og for en fantastisk flott header du har fått deg! Misunnelig:) (på både headeren og den fine kjærlighetshistoria, hehe…samt det faktum at du e i Paris of course!)

  3. Hihi, dette er virkelig en romlemantisk historie, Ida! Slik som ikke skjer i virkeligheten liksom :P Så høres det ut som du fremdeles koser deg sammen med franskbeinet ;)

  4. jeg synes din historie er rett og slett magisk <3

    og du fortjener all klisjeen i verden :) jeg blir glad i hele meg av å lese om dere to og hvor forelska du er :)

  5. åh, det er så helt fantastisk fint at sånt faktisk kan skje i det virkelige liv! du fortjener det og håper du nyter alt fullt ut, hele klisjéen! for det er en herlig klisjé :)

  6. Herre, jeg blir rørt! :D Husker så godt da du bestemte deg for å dra til Thailand, var så glad på dine vegne, du virka som du trengte å rykkes litt opp med roten på den tiden. Og nå dette. Jeg syns det er så fint, Ida! :)

  7. Så hyggelig og fin historie søta :) Det var vel ment to be at du møtte ham der tenker jeg meg :D Håper du har det strålende :)

  8. Åh, så fantastisk fint. Virker som et romantisk eventyr, og jeg håper det ender like godt som de pleier å gjøre. :-)

  9. Åh, jeg må si jeg likte denne klisjeen veldig godt! For et fantastisk stykke glede for meg her på nett.. <3
    Hvor lenge har du søkt permisjon? Hvor lenge skal du være i Paris? Åh, herregud.. Jeg vil ogsååå! =)

    SVAR: Kan få permisjon opptil ett år, men hittil har jeg søkt fram til august. Blir sikkert lenger, om alt går etter planen :) Kom etter da vel!

  10. Pingback: » Blog Archive » Faces

Hei kommentarfeltmisbruker!