Jeg er veldig for at man skal bruke 20-åra til å kødde, bullshitte og fjase seg ferdig før man når de hellige 30. Jeg tror det er kjempeviktig å finne ut av hva man har lyst til å bli. Nå er jeg 30, og jeg vet enda ikke hva jeg vil bli. Jeg har hatt sykt mange forskjellige jobber i ulike yrker. Det kjennes litt frustrerende å ikke ha jobbet seg opp i én bransje, selv om jeg vet at ingenting har vært forgjeves. Jeg vil anbefale å finne ut hva du brenner for så fort som mulig. Alt arbeid du gjør vil lønne seg til slutt. Men gå alltid etter magefølelsen, den stemmer som regel. Ikke gjør noe som føles feil.

Som Meg Jay sier skal man ikke haste seg inn i kjærlighet. Det er sjelden lurt å velge den første og beste, bare fordi denne personen er tilgjengelig. Noen finner hverandre på første forsøk, ja, noen er bare heldige. Men de fleste andre må gå gjennom flere forhold for å finne en god match. Det er lurt. Du lærer noe i hvert forhold. Det som forundrer meg er at så mange venter på THE one. Jeg tror ikke det finnes én rett person for deg. Jeg tror det finnes mange rette personer for deg. Tror du på skjebnen, seriøst? Men så bra for deg da. Jeg for min del tror på tilfeldigheter. Kun tilfeldigheter. Det handler om  det rette tidspunktet, den riktige stemningen, det rette stedet. Det finnes så og så mange riktige tidspunkt og stemninger og steder i løpet av et liv. Det finnes ikke ett eneste møte der alt klaffer. Det finnes mange slike potensielle møter. Tro på at de vil komme når du minst aner det. Det har skjedd meg, opptil flere ganger.

Personligheten din er også noe som utvikler seg mest i 20-åra, og menneskene du omgås med er med på å forme den. Velg venner med omhu. Du sitter faktisk nå med den gylne muligheten til å håndplukke vennene dine. Videregående skole er et pust i fortiden, følg vinden som tar deg med til nye byer, land, studier og folk. Du kan velge og vrake, akkurat som det passer deg! Velg positive mennesker fremfor negative. Positive mennesker har som regel mye mer spennende liv. At de tiltrekker seg flere gode enn negative folk tror jeg på 100 prosent. Positive mennesker omgir seg ofte med andre positive mennesker, som igjen utgjør et helt hav av mulige positive opplevelser og sosiale erfaringer for deg. Sist, men ikke minst, positive mennesker er som regel gode i hjertet. De vil deg vel. De klapper deg fram, istedenfor å sitte sur og respektløs som Chris Brown på award show.

Hvem vil du være? Hvilket liv ønsker du? Hva vil du drive med? Hva brenner du for? Hvilke mennesker vil du omgi deg med? DU bestemmer DITT liv akkurat NÅ.

Fikk høre at det er godt jobba og karre seg opp til 30 år, så hipp hurra for meg! Hvor er brevet fra Kongen?

I dag sitter jeg hjemme og jobber med magasinet. Jeg har fått bursdagsgrøt, bursdagsgave og masse meldinger på Fejsbok, Insta og overalt. Sånt er hyggelig å våkne opp til. Blir ikke den største feiringen i dag, bare litt kake og sjampis med noen venner i kveld. I helga var familien her på besøk, sju stykker! Henrikbror er her fortsatt, men resten har reist. Vi feiret med fire-fem-retters middag på en gammel, fin restaurant på lørdag – pictures coming.

På fredag, 17. mai, skal vi ha rødt-hvitt-og-blått-temafest her hjemme. Da kommer forhåpentligvis alle jeg kjenner i Paris, så det blir fullt party. Kunne ønske jeg kunne invitere dere, men dere er jo et helt cybernett unna! Kanskje til 1001 natt-festen?

Jeg ble forresten snytt for en bursdagskanin i forrige uke! Et vennepar av oss tok oss med på skogstur, og på veien tilbake sa de at de hadde en overraskelse til meg, som jeg ville elske, men beinet ville hate. Overraskelsen var inne i et hagesenter, hvor de blant annet også hadde valper, rotter, fisker og kaniner. Siden beinet kaller meg “petit lapin” (“lille kanin”), syntes de det var riktig å få en ekte liten kanin i hus. Kaninene var små og søte, og jeg ville si ja takk, men beinet syntes visstnok at EN kanin var nok å holde styr på. Snufs. Men, vennene våre kommer i kveld, og kanskje de har med en liten kanin likevel? Den tid, den glede/sorg.

Nå skal jeg ta oppvasken og henge opp et bilde jeg har fått. Er ikke prinsesse selv om man har 30-årsdag vøtt.

PS. Buksene er fra H&M, ny favoritt. Sorry about the butt attack. Hilsen buksejente (30).

Click here for English version!

I morgen kan dere offisielt få kalle meg voksen, selv om jeg ikke for bare livet kommer til å ta dere seriøst. Er jo tross alt evig 20. Beroliger meg selv med sangen “20 ute, 20 inne, 20 i hjertet, 20 i sinnet“, hjelper veldig. Så nå som 30-årskrisa har slått inn for fullt – det er jo ikke lenge til 40, og innen den tid må jeg leve ut ungdommen – vil jeg sette i gang et 1001-dagersprosjekt.

Day Zero Project handler om å fullføre mål du setter deg innen en viss tid. 1001 dager, som er det samme som litt over 2,5 år, er visstnok er fin lengde for et slikt prosjekt, da du har god tid til å planlegge og fullføre alt du vil. Jeg har satt opp 101 mål for de neste par åra, og jeg gleder meg vilt til å ta fatt på dem. Har allerede flere planer for hvordan de skal utføres. Håper noen av dere vil føle dere inspirert til å lage deres eget prosjekt, for det er nemlig ett av målene mine – å få en annen til å sette seg mål – så gi meg snarest beskjed om det gjelder deg!

Følg min profil på Day Zero Project her!

Her er mine 101 mål:

TING JEG BURDE GJORT I 20-ÅRA

1. Bade naken

2. Hoppe i strikk / fallskjerm / hanglider

3. Gå på raveparty

4. Gi blod

5. Døgne

6. Ha pysjparty-sleepover med venninner

7. Være alene en hel uke på hytta og bare skrive

8. Bygge et slott av tepper og lakener og sove der

9. Kysse i regnet

10. Arrangere en heidundranes familiefest

REISER OG TURER

11. Dra til Nord-Norge

12. Reise til et annet kontinent

13. Dra på roadtrip i Frankrike

14. Reise hjem til Lillehammer minst to ganger i året

15. Dra på telttur med beinet

16. Være innom minst fire av Frankrikes regioner jeg ikke har vært i før (0/4)

17. Besøke en venn som bor langt borte

18. Besøke brødrene mine i London

19. Dra på tur med pappa

20. Dra på tur med mamma

21. Dra mormor med på en tur

22. Være helt på bærtur

MAT/DRIKKE OG KOSTHOLD

23. Innføre kjøttfri mandag

24. Være vegetarianer i en måned

25. Godtefri måned

26. Alkoholfri måned

27. Gå et vinkurs

28. Kokebok-uke: Plukke ut sju retter og lage de i løpet av uka

29. Ha piknik med hjemmelaget mat i parken

30. Prøve ut fem nye resturanter i Paris (0/5)

31. Spise froskelår

KULTUR

32. Besøke fem museer i Paris jeg ikke har sett før (0/5)

33. Se en opera

34. Lese en bok skrevet på fransk

35. Lære de franske vennene mine å klemme

36. Lære meg en fransk sang utenat

37. Lese 20 bøker: Ti klassikere, ti nye (0/10) – (0/10)

38. Se ti filmklassikere i svart-hvitt (0/10)

39. Lære mer om buddhismen

40. Lese boka om Paris i bokhylla

KREATIVITET

41. Forstørre fem bilder fra arkivet, ramme de inn og henge de opp i leiligheten

42. Fullføre et 365-prosjekt (dvs. ta ett bilde hver dag i et år)

43. Ta en ny tatovering

44. Sette opp en plan for blogging og skriving for Oh Chérie

45. Redesigne et plagg

46. Strikke et skjerf til broren min

47. Lage en hysterisk YouTube-kanal om 30-årskrisa

48. Skrive en artikkel til Sex og kjærlighet-kategorien på Oh Chérie

49. Få en tekst publisert i et tidsskrift/magasin/avis

50. Skrive et dikt som inpirerer meg til å skrive mer

51. Lage et fotoalbum med bilder av ting beinet og jeg har gjort sammen

52. Lære meg å kode

OPPLEVELSER

53. Gå på fem konserter i Paris (0/5)

54. Dra på festival

55. Sove under åpen himmel

56. Dykke

57. Ri

58. Oppleve midnattssolen

59. Se sjiraffer i levende live

60. Gå i tog og demonstrere

61. Klatre

62. Dra i en fornøyelsespark jeg ikke har vært i før

MATERIELLE TING

63. Kjøpe en dyr og fin veske som varer i mange, mange år

64. Kjøpe svarte skinnstøvletter

65. Skaffe meg ordentlig snowboard-utstyr

66. Gi bort en dødsbra gave til beinet

67. Pynte opp leiligheten med flere lys, bilder og blomster

68. Kjøpe noe sykt funny og random på ebay

69. Sette av penger til å kjøpe leilighet/hus

HELSE OG TRENING

70. Løpe minst to ganger i uka

71. Gå minst en halvtimes tur hver dag (utenom de dagene jeg trener)

72. Prøve yoga

73. Bli skikkelig, skikkelig fit (slik jeg var sommeren 2006)

74. Nå toppen av et høyt fjell

75. Stille med startnummer i et løp

76. Klare 20 pushups (det klarte jeg da jeg var 23 nemlig)

77. Begynne på kickboksing

PERSONLIGE MÅL

78. Ikke bite negler så lenge Day zero-prosjektet er i gang

79. Få meg en hjertesak og engasjere meg i den

80. Skrive en liste over 100 ting som gjør meg glad

81. Møte fem av Facebook-vennene mine jeg ikke har møtt før

82. JA-uke: Si ja til alle ideer, henvendelser og invitasjoner en hel uke

83. Gå en hel dag uten å si noe negativt

84. Ha en hel samtale på fransk (“samtaler” med kassadama gjelder ikke)

85. Sende bursdagsgave til bror minstemann og niesen min hvert år

86. Få minst to nye venner i året

87. Fullføre to franskkurs

88. Lære meg ti nye franske ord i uka, gloseprøve hver måned (med beinet som lærer)

89. Finne meg en fransk samtalepartner

90. Holde en tale eller et foredrag foran en stor forsamling

91. Få meg en heltidsjobb i Paris

92. Lage et barn

93. Ta en IQ-test

94. To uker i strekk uten Facebook

DAY ZERO

95. Blogge 50 av de gjennomførte målene (0/50)

96. Få en annen til å lage sitt eget Day Zero-prosjekt

97. Spare 50 kroner / 5 euro for hvert gjennomførte mål

98. Donere 50 kroner / 5 euro til nevnte hjertesak (punkt 79) for hvert mål jeg feilet på

99. Klare sju mål på én uke

100. Sette et stort kryss i taket når jeg fullfører

101. Holde en fest når prosjektet er ferdig, tema: 1001 natt

Noen av målene er griseskumle, andre er dødslættis. Men jeg gleder meg uansett til å ta fatt, og til å skrive om dette! Prosjektet er forresten inspirert av Marie.

Lørdag. Franskbeinet tok sykkelen sin, mens jeg leide meg en Velib, og så syklet vi sørover langs trafikkerte veier, helt til vi kom til Vincennes, som ligger i utkanten av Paris. Der ligger Parc Floral (med de store PARIS-bokstavene) og Bois de Vincennes (Vincennes-skogen). Vi tråkket og tråkket langs asfalterte stier rundt et digert vann, hvor mennesker leide seg små robåter for en romantisk rotur i det strålende været. Det gjorde ikke så mye at kjedet på sykkelen til beinet datt av og at han ble tilgriset av olje av å sette det på igjen. Han gned det verste av på noen grønne blader, og så dro vi innom et vennepar av oss, bare for å si bonjour, men de bød oss på øl og ost i den lille hagen deres – og beinet fikk vasket lankene sine. Kirkeklokkene over oss ringte klokken seks, og da var det på tide å sykle hjem igjen. Sure bein i oppoverbakkene, men man kan ikke grine av den grunn, når man har et happy bein ved siden av seg.

Søndag. Jeg vasket og malte to møbler vi hadde funnet ute i gatene tidligere – vi har det med å ta med oss brukte gjenstander hjem på sene, fuktige kvelder. Senere tok på vi på oss solbrillene og gikk ut på oppdagelsesferd langs kanalen. Vi gikk i gater vi ikke har gått i før, tittet innom en spennende butikk og drømte om kald pils og crêpes avec nutella.

Hva kan jeg si? Kom til Paris.

Jeg tenkte uansett å vise dere noen flere bilder, for det var så mye fint å fange på minnebrikken. Hotellet vårt lå i Bairro Alto, som jeg har fått bekreftet fra flere hold er en av de beste bydelene med tanke på restauranter og barer og beliggenheten i forhold til sentrum og resten av byen. Utenfor hotellet vårt så det sånn ut:

Slitent og sjarmerende, synes jeg.

Noe av det første vi gjorde var å gå opp til borgen som ligger på toppen av byen. Vi trasket oppover de bratte sidegatene, hvor folk hadde klesvasken på tørk i vinduene og hvor man kunne finne bittesmå butikker uten noe som helst utvendig markering om at “her er vi”. Det er litt vanskelig å forstå at slike butikker går rundt. Men uansett, borgen, Lisboas stolthet, ser slik ut fra byen:

She’s a beauty. Vi betalte noen euro for å komme inn, vel verdt det, for der inne får man den beste og mest vidstrakte utsikten over byen. Dessuten er det fantastisk flott å gå i fotsporene til soldater og konger og adelsmenn.

Jeg ville bare at denne påfuglen skulle løfte fjærene sine, men det var bare forgjeves ønsketenking.

Vi gikk og trasket og vandret med kamera i umiddelbar nærhet, slik som turister ofte gjør.

Vi satt lenge på en fortausrestaurant og kikket på denne mannen som sto i løse lufta.

Vi spiste stekt fisk, som var så billig og godt at jeg kunne spist det resten av livet.

Og så stoppet vi på bortgjemte barer, hvor vi smakte på ginja mens vi snakket litt med den trillrunde bar-damen, som ga beinet lov til å trekke i seg farlige giftstoffer innendørs.

Og så gikk sola ned.

Og jeg vil bare ut igjen på eventyr! Har allerede glemt at jeg lå i fosterstilling en hel natt og en halv dag på grunn av matforgiftning, har glemt de desperate hasjlangerne og plystringen når jeg gikk alene. Husker bare pene, forseggjorte bygninger med håndmalte fliser. Brostein overalt. Sol og ginja og brente nesetipper.

Neste gang kan det hende jeg skriver litt om da vi dro på utflukt til Cascais, og kanskje om burlesque-baren Pensão Amor. Hvis dere liker blogging om sånt.

Den har et solid, svart cover og arkene innvendig er glatte som fløyel.

Den har en grundig oversikt over hvilke frukter og grønnsaker som er i sesong, en oversikt over hva forskjellige ingredienser inneholder av kalorier, karbohydrater, proteiner og fett, samt en oversikt over måleenheter og hvordan man regner om ounces og gallons. Boken er delt inn i seks oppskriftsdeler (forrett, hovedrett, dessert osv.), og har dessuten seks egendefinerte deler, hvor man kan legge inn oppskrifter som ikke passer inn andre steder.

Det beste av alt er den magiske lommen bakerst i boken, hvor det skjuler seg søte klistremerker og en liten ordbok med språk som engelsk, fransk, italiensk og spansk – ordlisten er selvsagt full av ingredienser, men også ordlyder som “wow” og “ready in 5!”

Boken er lik perfeksjon for folk som trenger litt ekstra motivasjon og inspirasjon til å utvide kjøkkenkunnskapene sine. Jeg betalte 20 euro. Jeg skal fylle den med matkjærleik herfra og jorda rundt. Så, har dere en oppskrift til meg?

Wow! = Ouaouh!
Ready in 5! = Prêt en 5 minutes!

Takk til Trude for morsomt sitat! Det er sant da, folk burde gi litt mer faen, spesielt sånne som mener ditt og datt om flagg på 17. mai eller om homo-ekteskap. Røyking burde man strengt talt ikke gi faen i, men noen ganger er det jo greit å tenke YOLO. Jeg røyker ikke forresten. Her holder jeg siggen til beinet. Han kommer statistisk sett til å dø ti år før tida si, stakkar. Men han bare “YOLO” over hele linja.

Takk til Lindis – jeg har aldri skjønt hva ‘silver linings’ betyr, før nå. Man kan også si “Every cloud has a silver lining”, altså når sola skinner gjennom skyene blir det lysere uti kantene, og det altså sølvlinja. Kort sagt, utrykket betyr at det alltid er håp.

Thanks, Rosapille! Jeg er enig. Måtehold har aldri vært min største dyd. Jeg er en av dem som koser meg når jeg kan, har sjelden dårlig samvittighet for at jeg har gapt over for mye. Hehe. I disse hysteriske tider synes jeg vi skal ta tilbake kroppene våre med ordtak som dette. Thinspiration, go home!

Takk til Lise som hadde så mange fine ordtak på lager. Og ja, det er viktig å drømme. Jeg er hundre prosent sikker på at man kan oppnå det man vil i livet, så lenge man har en visjon og et mål man jobber mot. Pappa sa alltid at jeg var en drømmer, og jeg tror vel jeg er det ennå. Enn dere?

Hvilket bilde/ordtak liker dere best?

Og ellers skinner sola sånn halvveis gjennom skyene. Trærne er grønne, menneskene er gladere og brannmennene i bakgården løfter vekter som aldri før. Koser meg.

Jeg tok på meg de nye skoene mine. De ser sånn her ut:

Selv om beinet mente jeg skulle bruke de gamle, slitte, og heller bruke Nike Free til byvandring, er det noe særdeles motiverende å tre på seg flunkende nye treningssko – det var jo også eneste grunnen til at jeg ville jogge i dag.

Jeg småløp bort til Parc de la Butte du Chapeau Rouge, som jeg velger å oversette som “Toppen av den røde hatt-parken”. Den ser sånn her ut:

Og ja, det er offisielt vår i Paris:

I den parken har jeg et treningsopplegg, hvor jeg løper tre runder, der én runde pleier å ta ti-tolv minutter. Når den tredje runden nærmer seg slutten, sprinter jeg opp en lang, slak trapp, der hvert trappetrinn er to meter brede, det vil si at det blir to skritt per trinn. Prøver å ta trappa med storm et par ganger, en gang per rumpeball.

Nå har ikke jeg løpt siden i fjor, så jeg hadde forventet å gå av med døden etter én runde. Men etter å ha småløpt bort til parken og tatt den ene runden, som tok circa 15 minutter, kjente jeg absolutt ingenting. Heiv ikke med pusten engang! Jeg bare HÆ? Har jeg fått superkrefter av å ligge på latsida, or what?!

Men, ehe, på 16. minuttet, da jeg skulle opp en slak bakke – parken har jo fått navnet sitt for en grunn – ble jeg slått med knyttneve i magen og kvalmen sto med ett i halsen. Så joda, treningspause er lurt, nei. Hadde ånden over meg fortsatt likevel, så det var bare å beine to runder til. Ånden fikk til og med pressa meg til å spurte opp trappa. Det ble bare med den ene spurten, da. Ga ånden finger’n da jeg nådde toppen, for å si det sånn.

Løpt i det siste? Har dere noen treningstips til meg?

Forresten, håper dere liker editen jeg gjorde i forrige innlegg. Lolz.

Denne dama her har jeg ikke mye til overs for. Faktisk har jeg så lite til overs for henne at jeg ville behandlet kjøleskapets råtne left-overs med mer respekt. Og de stapper jeg som regel med makt inn i hullet på veggen som fører ned i søppelsjakta.

Vil dere vite hvem hun er kanskje? Navnet hennes fortjener egentlig ikke spalteplass i det hele tatt, men siden navnet kler henne så bra, må det nesten nevnes: Frigide Barjot. FRIGIDE!!! Lættis. (EDIT: Franskbeinet sier at “barjot” betyr “crazy” på fransk slang!!! Kan det bli bedre?)

Men hva har hun gjort for å få et mentalt bitchslap her på bloggen? Vel, hun er lederen av kampanjen mot rettigheter for homofile. “Marriage pour tous”, eller “ekteskap for alle” som det heter på godt norsk, er en diger greie her for tiden. President Hollande vil innføre lik ekteskapslov for alle, og for en stund siden samlet “gjengen” seg for å demonstrere mot dette, med Frigide i spissen. (Stakkars, stakkars menneskene som ble gasset av politiet da de ville gå opp Champs-Elysées.)

Altså, når du demonstrerer mot rettighetene til folk, da er du rimelig skada i huet! Jeg bare FATTER ikke det sadistiske søplehuet ditt! Så for min del kan mennesker som dette snuble med hodet hardt mot en fortauskant.