Nasjonalfølelsen

Jeg griper enhver sjanse til å sette inn nye opplevelser i minnebanken, slik at jeg ved månedens slutt kan se over kontoutskriften og være fornøyd med et saftig overskudd av minner. Selv ting jeg egentlig ikke liker blir jeg med på, for, å gå glipp av opplevelser er som å miste et fint minne som egentlig kunne vært. Sånn som i kveld.. jeg skal på en crazy-jazz konsert, og jazz er ikke helt min type musikk, og da er sikkert crazy-jazz hvertfall ikke min type musikk! Men jeg drar, for jeg hater å tenke på å gå glipp av alt som kan skje – alt det uventede, alt det jeg ikke visste om fra før. Og kanskje er jeg heldig, kanskje vil crazy-jazz være noe jeg egentlig digger, uten å vite om det.

Tror kanskje det er derfor jeg ble med på rugbykamp, for rugbykamp er noe jeg aldri i min villeste fantasi ville funnet på å gjøre, sånn helt av meg selv. Kamerat Y er sportsfrelst, og følger hver eneste jævla kamp i fotball og rygby. Ja, han er såpass frelst at han tar opp kamper og ser dem i ettertid! Det kaller jeg over gjennomsnittet sportsinteressert, med mer.

Men uansett. Stade de France er en gigantisk (nasjonal)arena basert i Saint Denis, nord for Paris. Vi pyntet oss med franske flagg og snek med oss ei lita lommelerke inn på plassene våre langt oppe. Foran oss satt Sør-Afrika på rekke og rad, som vi tulla med under hele kampen… eller, det vil si, de tulla med oss siden Frankrike lå under flere poeng og til slutt tapte. Hehe Buuuuuh! Men jeg må si det røska godt i brystet når spillerne kom løpende inn på banen og folkemengden gikk bananas. Og senere, når stillheten og alvoret bredde seg over 80.000 mennesker idet den franske nasjonalsangen runget ut fra høytalerne. Ble rett og slett litt fransk der og da. Og så måtte jeg jo synge litt. Det hører dere kanskje i videoen under.

Men rugby er jævlig kjedelig, da. Spesielt denne kampen, hvor dommeren blåste i fløyta hvert ørtende sekund; “stillestående” har fått en ny betydning. Utenom stemninga og nasjonalfølelsen, kan rugby godt nytes benka foran tven i stedet. Men blir jeg spurt igjen, er det godt mulig jeg blir med altså. Det er gode odds for det! Istedenfor å være kjip, prøver jeg hardt og hellig å sette meg inn i franskbeinas interesser. Bedre å prøve å interessere seg, enn å sitte i en krok og ikke skjønne bæret. Så jeg kan en del regler nå. Trenger jeg fotballtips og -forklaringer for å være med på leken, spør jeg beinet eller kamerat Y. Så kan kanskje interessen (“interessen”) øke med forståelsen av spillet.

rugby

Innlegget inneholder sponsede lenker.

Vlog: Veien til 20 push-ups – Fem måneder senere…

Oh yeah bitchez! Videologging tar sinnssykt lang tid (!!!).. men tid er jo til å bruke opp, så whatever. Måtte jo bevise de 20 strake for dere. De er ikke perfekte, men det er ikke poenget heller.

Hvordan klarte jeg dette da?

  1. Startet i mai med ni push-ups.
  2. Kom opp i 15 push-ups den sommeren.
  3. Festivaler og ferier kom i veien, så det ble ikke flere på en stund.
  4. Meldte meg inn i treningssenter i september og tok ukentlige brystpress med stang og 5 kilo på hver side.
  5. 1,5 måneder senere prøvde jeg meg på 20 strake bare for å se. Klarte det.
  6. 3 uker senere: Bevisføring via YouTube.

Hva har jeg lært?

  1. Ting tar tid
  2. Ta pauser
  3. Ikke gi opp
  4. Å sette seg mål er jævla lurt
  5. …og ikke minst bra for selvtilliten når man gjennomfører.

20 push-ups, first attempt

Var ute og jogget før i dag, og så tenkte jeg at “nå går startskuddet for kjøret fram mot 20 push-ups”! Og da kunne jeg jo like greit fange framgangen på film, slik at dere kan følge med – og så blir det ikke så lett for meg å sluntre unna.

Merker at bokstavkjeks er noe munnen min er glad i, for jeg klarer faen ikke ordlegge meg riktig. Jeg skal for eksempel ikke ta “20 push-ups i løpet av Day Zero-prosjektet”, men en gang i løpet av prosjektet! Stor forskjell.

Hvor mange tror dere jeg klarer a’?

This is a video I made today after running in the park. One of my goals for the Day Zero Project is to do 20 push-ups, and this is my first attempt. You English speakers probably won’t understand what I’m saying, but at least you can count how many I’m able to do. I realize I look totally stupid, but it’s all for your amusement.

To be continued….

Vlog: Paris, je t’aime 2012

Tusen takk for alle fine fødselsdagshilsener! Dere er så bra at jeg gjerne skulle hatt dere her alle sammen, foret dere med hjemmelagde cupcakes og dannet en gedigen gruppeklem. Tar det med et smil og som et stort kompliment at så mange trodde jeg var mye yngre. Solkrem og gode gener sikkert. Dessuten har jeg smurt innsiden med sjokolade siden day 1. Et hett tips der! (Ikke at jeg skal klage, men det begynner faktisk å bli litt rart å bli spurt om legitimasjon for å kjøpe en flaske vin.. i Norge altså.)

Jeg har hatt en knallbra uke med Lise. Vi har blant annet gått med skjelvende lår opp trappene i Eiffeltårnet, kjørt karusell sammen med en fashionmodell, spilt pétanque med en gjeng franske, spasert i fine parker, drukket bobler på bursdagen min, whippet og hoppet og laget en søt video til dere!

Haha, digger slutten! Vad tycks?