Akkurat nå…

..er jeg i Barcelona

barcelona

..og ser ut som en idiot mens jeg klemmer denne steinveggen

barcelona

..eller kanskje jeg ikke står akkuat der, kanskje jeg står og ser på to duer som kliner

barcelona

..eller på utsikten

barcelona

..eller oppover, sånn som alltid

barcelona

..men mest sannsynlig tar jeg bilder av sidemannen i håp om å få knipset bare ett jævla fotogent øyeblikk

barcelona

..eller, aller helst ligger jeg i en hengekøye og tenker på karameller og Corona og andre ting som begynner med k-lyden (oj)

https://www.flickr.com/photos/idasundae/13927566329/

..og nå som jeg er borte vekk fra alt som heter mac er bloggen litt selvdreven, så forvent å høre fra meg likevel.

Hej!

(Bilder fra juni 2012)

 

Translation:
I’m in Barcelona, baby! Pics from June 2012.

This map should’ve been blue, not me

VERDEN
Make yours @ BigHugeLabs.com, funnet hos Supermarie

Blir litt trist når jeg ser på verdenskartet mitt. Det er altfor, altfor hvitt, akkurat some leggene mine. Jeg ga lillebroren min på åtte et skrapekart til jul, og han kan skrape av på flere verdensdeler enn meg! Sånn er det å ha to overlegeforeldre i sin beste alder sikkert. Jeg er ganske fornøyd med dekningen av Europa da. Mangler “bare” Tyrkia, Island, Finland, Russland, Luxemburg, Kroatia og de fleste av østblokklandene.

Litt av mitt priviligerte problem ligger i at jeg ofte reiser på ferie for å besøke folk jeg kjenner istedenfor å oppsøke helt nye steder. Det er så kjempebillig å bo på sofaen til folk, og ikke minst kjempekoselig å se igjen gamle kjente. Dessuten, når man bor utenlands drar man gjerne hjem til a mor på ferie. Jeg klager ikke altså, jeg ville bare forklare omstendighetene. Neste utenlandstur går til Barcelona i mai = Bursdagsgave fra franskbeinet. Jeg har bursdag i mai, og Barcelona er Europas beste by, så jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Min største drøm av et reisemål er Afrika. Hvor som helst i Afrika egentlig, bare de har sjiraffer. Enn dere?

 

I get a little sad looking at my world map. It’s way way too white, just like my legs. I gave my 8 years old little brother a scratch map for Christmas, and he can scratch off more continents than me! That’s how it must be to have two doctors as parents I guess. I’m pretty happy about my coverage of Europe though. I’m “only” missing Turkey, Iceland, Finland, Russia, Luxembourg, Croatia and most of the Eastern bloc countries. My privileged problem is that I often go traveling to see people I know. It’s so very cheap to sleep on peoples’ couch, and not to mention very nice to see friends again. Also, when you live abroad you usually go home to see your family on vacation. I’m not complaining, just explaining the facts. My next trip will go to Barcelona in May = Birthday present from my bf. My birthday is in May, and Barcelona is Europe’s coolest city, so I couldn’t be more happy! My biggest dream destination is Africa. Anywhere in Africa really, as long as they have giraffes. What about you?

Giraffes

Snow rida

saint sorlin d'arves

saint sorlin d'arves

Jeg følte meg ikke akkurat som en helt da jeg spente fast beina til snøbrettet i går tidlig. Det hadde snødd hele dagen og natten i forveien, og det var som om noen hadde strøket et tjukt lagt med hvitt pudder over hele dalen. Forholdene var ideelle, men så var det flere år siden sist jeg hadde vært snørt fast til et brett, og dessuten var bindingene skrudd i feil retning. Ikke bare det, men jeg var fortsatt småsjuk og lav på energi. Det ble med andre ord mye knall og fall i begynnelsen, og jeg tenkte at dette var faen meg en dårlig idé.

Men etter en god, varm lunsj i sola og snille hjelpere som fikk skrudd bindingene riktig vei, gikk det uendelig mye bedre. Jeg tok bakkene med storm og var dyvåt av svette når heisen bragte oss opp igjen. Serr, jeg hadde helt glemt hvor utrolig krevende, slitsomt og G0Y det er å stå på snowboard! Tror jeg forbrant omtrent titusen kalorier på de seks timene vi var ute, for hver smitt og smule gikk ned av den enorme middagen jeg spiste den kvelden. Samt bøtter med vann, og vin.

I dag er jeg slapp og stiv og støl, men jeg har blåmerker på knærne og en haug av piksler på kamera-ten som minner å se tilbake på. Som vanlig har jeg ikke lyst til å reise herfra—jeg kunne blitt her for alltid—men Paris venter med sine forpliktelser og forbannelser.

Neste gang jeg kommer hit blir til sommeren, da madame og monsieur skal feire kjærligheten sammen med hundre gjester. Håper også å få oppleve vinteridyllen her igjen. Da skal jeg stille i litt mer fargerike klær. Usynlig kan man være i Paris.

saint sorlin d'arves

Som en drøm

Så har jeg dratt på meg tett nese og hoven mandel (det er alltid bare den ene!), og ligger her og sutter på Strepsils fulle av sukker. Æsj! (Nam!) Skal karre meg bort til apoteket senere og kjøpe noe sukkerfritt, for halspastiller jeg bare ha. Au. Klarte å lure meg unna groggen madammen prøvde å tvinge i meg i går. De sier nemlig at honning og varm te med litt rum og sitron oppi hjelper, men jeg sier at en god natts søvn hjelper mer. Og baljer med te selvfølgelig. Madammen har tjue-tredve forskjellige bio-organiske sorter te, så det skorter ikke på vidunderkurer.

Selv om det ikke er gøy å være sjuk på ferie (eller ever for den saks skyld), er det en drøm å være sjuk akkurat her. I går kveld la jeg meg i badekaret etter en lang dag i bakken, vasket håret med himmelsk, organisk shampo og sitronbalsam (håret har aldri sett mer skinnende ut) og dryppet noen dråper med TeaTree aromaolje i vannet, som åpnet alle sluser i ansiktet mitt. Jeg følte meg som født på ny. Til middag hadde vi tartiflette, en fransk spesial i ildfast form med poteter, bacon, løk og stinkende ost. Med litt rødvin attåt stupte jeg i seng før noen hadde sagt ordet “oppvask”.

Fint

Te

Te

Herregud, det er så nydelig her. Ord kan ikke beskrive følelsen av å stå 2500 meter over havet og skue ut mot Mont Blanc og resten av fjelltoppene kledd i hvitt. Du står der og tenker “det er dette som er meningen med livet”. Sola varmer til og med i nakken. Maten smaker og metter også på en helt annen måte enn hjemme. Matlyst til tusen!

I morgen satser jeg på at formen er bra, slik at jeg kan leie meg et snowboard og være helt i bakken. Lover å ta med meg kamera-ten. Det er bare så synd at det ikke går an å fange realiteten i piksler. Dere må nesten bare komme dere til Alpene, om dere noen gang får sjansen. Norske fjell er lillebror i forhold.

I dag

..våkner jeg opp slik

saint sorlin d'arves

..med denne utsikten utenfor huset

saint sorlin d'arves

..og stikker opp i bakken så fort jeg kan

saint sorlin d'arves

..med han her som r(h)eisekamerat

saint sorlin d'arves

..og må stå imot ferske fristelser som det bugner av på dette kjøkkenet i en uke framover

saint sorlin d'arves

….jævla lurt å starte denna dietten akkurat nå.

Det er hvertfall godt jeg ikke har mensen. Enda.

Cutting down a Christmas tree

I dag tok vi med øks og sag bak huset, for juletre må vi ha. Lyset var fint, lufta var frisk, og jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er deilig å ha tid til å gjøre alt og ingenting med familien. Ville egentlig bare vise dere bildene. Ble så fornøyd med dette bildet av broren min.

In other words: Armed with an axe and a saw we went behind the house today, because a Christmas tree is absolutely necessary. The light was lovely, the air was fresh, and I don’t have much else to say than it’s nice to have time to do everything and nothing with the family. Just wanted to show you the pictures really. I’m quite content with this picture of my brother.

henrik

cutting down a christmas tree

cutting down a christmas tree

cutting down a christmas tree

cutting down a christmas tree

cutting down a christmas tree

Déjà vu, Eva Joly

from above

from above

Hva er oddsen for å havne på samme fly som Eva Joly med nøyaktig to års mellomrom på nøyaktig samme flystrekning? Hæ? Kan hende hun flyr den strekning hver torsdag for alt jeg vet, men sist jeg sjekka var hun leder for Frankrikes De Grønne, og sånt tar vel tid. Men hun skulle vel hjem til jul som alle andre. Så når jeg tenker meg om var kanskje oddsen stor likevel.

Nå er jeg basert langt pokker i vold, på landet utenfor Lillehammer. Huset er fullt av små og store søsken, de voksne er på skitur eller på vakt på sjukehuset. Gavestresset er på vei til å roe seg, det faller som regel på plass de siste dagene før jul når hodet blir tvunget ned i bløt. Jobber best under stress vøtt.

Nå venter en malejobb, en familiemiddag, en fest, et kafébesøk og en kveld på puben, før det blir julaften. Men dere? Jeg vil ha penga tilbake om det ikke begynner å snø snart!

In other words: What are the odds of ending up on the same flight as Eva Joly exactly two years apart on exactly the same distance? Huh? She could be traveling France-Norway every Thursday for all I know, but last time I checked, she was the leader of France’s Green Party, which must take a lot of time. But she was probably going home for Christmas like everyone else. So when I think about it maybe the odds were quite high anyway.

Now I’m based far away from everything, in the countryside outside of Lillehammer. The house is full of young and old siblings, the grown-ups are skiing or on duty at the hospital. The stress of hunting down Christmas presents is on its way down; it usually falls into place the last few days before Christmas when I’m forced to think about it. I work best under stress.

Now a paint job, a family dinner, a party, a café date and an evening at the pub is waiting before it’s Christmas. But hey? I want my money back if it’s not starting to snow soon!

Et dyrevenn-lig innlegg om kaninslakting

charente

Jeg har ombestemt meg. Jeg så gjennom bildene fra kaninslaktinga og tenkte at.. det føltes litt feil. Først og fremst feil fordi jeg ikke har spurt de som er avbildet om å få legge ut bildene – selv om de var fullt klar over at jeg tok bilder. I tillegg kan det oppleves som kvalmt og fælt, og kanskje også som dyremishandling for de “ekstreme” dyrevennene. Misforstå meg rett, jeg er også dyrevenn og hadde ikke klart å gjøre det samme, men jeg er samtidig av den oppfatning at kjøtt er til for å spises. Når det er sagt, er jeg bevisst på å spise mindre kjøtt. Skal innføre Kjøttfri mandag snart, som en del av prosjektet livet.

Men jeg kan jo fortelle dere hvordan de gjør det. Så hvis det er interessant, er det bare å fortsette å lese.

Bondegården vi besøkte i Charente er en gammel gård, og det er gamle tradisjoner som ligger til grunn her. Kaninene står i bur, og etter det jeg kunne se hadde de OK med plass. Hadde det vært opp til meg, kunne de kanskje gått fritt ute (i innhegning) – men så kan ikke jeg så mye om kaniners velferd, så jeg er usikker på hva som er best for dem. Enlighten me, hvis du har peiling.

Kaninene på bildet over er tre uker gamle. De bodde i eget bur med moren sin. SMELT! Men så er det sånn at disse kaninene avles opp kun for å bli slaktet. Det er litt trist å tenke på, men på den annen side så er de jo ikke høyintellektuelle vesener som kjenner til og drømmer om et annet liv..

charente

Her er noen av de større kaninene. Gården hadde kanskje 30-40 kaniner til sammen.

charente

Her er bonden (bestefaren til vår venn LN) med en av de slakteklare kaninene. Slaktinga gjorde han sammen med kona si. Det var lett å se at dette hadde de gjort hundrevis av ganger før, for kaninen gikk fra sprell levende til flådd på mellom fem og ti minutter.

Fremgangsmåte: Mannen slo kaninen i hodet slik at den var bevisstløs. Så, mens han holdt den i bakbeina, kuttet kona strupen og lot blodet renne ned i ei bøtte. Så skar hun av pelsen ved bakbeina, tok tak og reiv den et stykke nedover. Deretter sprettet hun opp pelsen og buken for å fjerne innvollene – det var spesielt å se endetarmen med den typiske kaninbæsjen som perler på en tråd – for så å ta tak i pelsen igjen og dra av resten.

Jeg har et ganske komisk bilde av det gamle ekteparet som haler og drar i hver sin ende av kaninen, hvor de er lattermilde fordi de strever som gale for å få huden til å løsne fra kjøttet. Dere som har lyst til å se, kan trykke her, på eget ansvar.

Etterpå klippet de av labbene og hodet. Og til slutt ser den ut sånn her:

rabbit on a plate

Dette er en annen kanin, som vi stekte med hvitvin og urter i august (helt vanvittig godt!), men den er altså fra samme bondegård.

Så hva tenker dere nå? Det hadde vært kjekt å høre deres tanker rundt dette! Selv tenker jeg at jeg heller vil vite hvor kjøttet mitt kommer fra. Heller fra en liten bondegård på landet, enn fra indistruelle lagerhus hvor de blir overfòret for å vokse fortest mulig, hvor de får i seg antibiotika og hvor døgnrytmen bestemmes av fluorerende lys.

Vi ble invitert på kaninmiddag hos LN og Y i dag, men dessverre måtte vi takke nei på grunn av at noen, uten å nevne navn, er fyllesjuk. Og det er ikke meg. 

Three days in the name of hospitality

charente

Det er vanskelig å skrive om turen til Charente, rett og slett fordi jeg gikk i en konstant rus av fransk kjøkken og gjestfrihet hele helgen – og det er som kjent ikke så enkelt å plassere hendelser i riktig rekkefølge i beruset tilstand. Moren til LN tryllet fram rett på rett på rett av herlige saker. Og vi bare åt og åt og åt. Jeg er ikke vant til å spise femretters til lunsj, men jeg kan godt bli vant til det! Vi snakker hjemmelaget suppe, ferske baguetter med hjemmelaget andepaté, halvblodig biff med hjemmelagde påmmfri (uten olje!!) og grønne bønnespirer, stinkende, smakfull ost med brød (ikke omvendt) og egenprodusert eplekompott med kjeks….

Ja, jeg skal ikke ikke ta hele menyen, men det forsatte slik i tre dager til ende. For ikke å glemme rødvin, søtvin og andre spesielle drikker, hentet inn lokalt siden vi skulle komme.

Faren til LN satt ved enden av langbordet og røkte sigar og ventet på at maten ble satt på bordet. Ikke noe vondt om det, kan tenke meg at han holdt resten av kåken/villaen/borgen i orden. De bodde nemlig i et gammelt bryggeri, langt og bredt som et lagerhus. Hagen deres var typ like stor som.. Slottsparken i Oslo.

La meg gi dere et lite innblikk (bilder tatt med mobilen, glemte kamera(ten) hjemme):

charente

Beinet. Og litt av hagen.

charente

Reisefølget mitt. Y, beinet og LN. Trivlige folk.

charente

LN. Og en del av kåken/villaen/borgen/gårdsplassen.

charente

Masse grønt i hagen.. Jeg vil ha egen hage med grønnsaker! Og Prosper, hunden på 15 år.

charente

Sånt no ha’kke vi i byn!

charente

Jeg sov også så godt i Charente at jeg forsov meg skrekkelig hver eneste morgen. Selv om senga vår var typ dobbelt så liten som den vi har hjemme, sov jeg som en stein. Det må ha vært den friske lufta, kan ikke “skylde på” noe annet. Og så var det jo en drøm å våkne opp på denne måten:

charente

Det er jo ikke rart jeg ikke ville dra hjem igjen. Sukk, gi meg en seng og et vindu og femretters til lunsj, og jeg er solgt!

Ellers er landet der nede slik jeg forestiller meg mesteparten av Frankrike, bare masse vingårder så langt øye kan se. Vingårder og kornåkre. Bildet under er fra en vingård vi var innom. LN og gutta (haha, noen som så på det på 90-tallet? Det går visst enda!!) skulle ha konjakk. Jeg kjøpte meg en flaske pineau, sterk, rød søtvin som jeg og gamle damer liker. Jeg er jo en gammel dame nå.

charente

What else? Jo, jeg har verdt vitne til kaninslakt på nært hold! Jeg tenkte jeg skulle skrive om det i morgen, så la dette være en advarsel til dere som ikke tåler å se survival of the fittest / mennesker er onde, dyrene er våre venner, og så videre. Fred ut!

In other words: It’s hard to write about the trip to Charente, simply because I was in a constant slur thanks to the French cuisine and the hospitality I experienced last weekend – and as you know it’s not so easy to place events in correct order when everything is “slurred up”. The mother of LN did her magic tricks in the kitchen and all we did was to eat and eat and eat. I’m not used to having a five course meal for lunch, but I definitely could get used to it! We’re talking homemade soup, freshly baked baguettes with homemade duck pâté, medium bloody steak with homemade fries (without oil!) and green bean sprouts, smelly, tasty cheese with bread (not vice versa) and self-made apple compote with biscuits …. Well, I won’t bore you with the whole menu, but it continued like this for three days on end. Not to mention the red wine, sweet wine and other special drinks, collected locally for us to enjoy. The father of LN sat at the end of the long table, smoking cigars waiting for the food to be put on the table. Nothing wrong about that, I’m sure he kept the whole place/mansion/castle in order. They actually live in an old brewery, long and wide like a warehouse. Their garden was like as big as.. the Tuileries gardens in Paris. Other than that the land down there is just like I picture most parts of France, just a lot of vineyards as far as the eye can see. Vineyards and corn fields. I also took part in the slaughter of a rabbit. I mean, I watched them do it. So let this be a warning for you people who can’t stand the thought of the survival of the fittest / people are evil, animals are our friends, etc. Peace out!

Photo diary, London

london

Okei da, så var jeg ikke så rask på labben som jeg hadde trodd. Men det er kun på grunn av at webhotellet mitt stengte meg ute i et par døgn, både fra bloggen, magasinet og andre one.com-blogger. Så ikke skyld på meg! Uansett, dette blir en kjapp bildepost fra glade dager i London.

Som jeg sa før vi dro, det første vi ville gjøre var å innta en bedre engelsk frokost..

london

london

Ahhh, bacon, bønner og pottit. Og brutters. Ingenting som slår det, ass. Etterpå gikk vi rundt i Hackney Wick, en bydel med et industrielt preg, mange hipstere og grafitti på veggene..

london

På kvelden dro vi inn til sentrum og passerte Jamie Olivers slakteri..

london

london

Ganske makabert når de henger sånn, men men. Vi satte oss ved en uteservering, hvor gatenavnet vårt i Paris utrolig nok prydet bordet vårt! Hva er oddsen!?!?

london

Sånn, nå vet dere hvor jeg bor. Stalkers.
Deretter ble det hummer på hele gjengen på den hippe restauranten Burger and Lobster..

london

Der møtte vi pappa, som var overlykkelig over å få mat etter en lang dag på kongress..

london

Dagen etter ble brukt til å ordne i stand til bursdagsfest. LN og jeg lagde denne smakfulle punsjen..

london

Mens gutta lagde vegetarlasagne..

london

london

Brutters hadde kjøpt solsikker til å dekorere bordene med..

london

Og så kom Prinsessen av London, som er ingen ringere enn niesen min..

london

Hun fikk låne kameraet mitt for en liten stund, og hun fikk snappet ett skarpt bilde..

london

Photographer-to-be der altså. Hun var også heldig med kakepyntinga..

london

Skjønne jentungen! Langbordet ble skrudd og spikret sammen i hui og hast, og ble til slutt seende slik ut..

london

Brutters spesialforrett (hot tips!), scampi marinert i hvitløk, chili, ingefær og fersk basilikum, servert med mango. Så sjukt godt..

london

Så holdt han selvsagt bursdagstale, forkledd som Professor Gauntlett..

london

Under bordet var det en Prinsessen som regjerte..

london

Flere som fikk barndomsflashbacks nå? Hehe.

Dagen etter var vi rimlig slitne, men vi gikk en tur gjennom Victoria Parc..

london

Og så møtte jeg Elisabeth som jeg pleide å henge med i Paris før hun flytta. Har ikke bilde av skjønnheten, men av utsikten fra Embankment..

london

Og flere snapshots rundt omkring..

london

london

london

london

london

Oh yeah, beinet fikk endelig fish&chips’n sin. På Poppies, en utrolig stilig restaurantkjede som tar deg rett tilbake til 50-tallet..

london

Kjapp vintagekikking (fotoforbud, knis)..

london

Den siste dagen dro LN og jeg til Camden Town. Jeg hadde allerede shoppa nye sko i Oxford Street (skal vise dere senere), men hun trengte også sko!!

london

london

Heldigvis for alle fant hun seg et stilig par. Jeg fant veske og stæsj. Happy days!

Og så var det vel ikke flere bilder. Takk og lov.

Dere da? Når var dere sist i London?

EDIT: Kan krysse av nok et punkt på Day Zero-lista mi: Besøke brødrene i London. Hurra!