That blue vintage skirt

blue skirt

blue skirt

jaurés

jaurés

blue skirt

Vi våkner av solstråler som lurer gjennom glipene i skilleveggene, og vennene våre på sofaen som gjesper seg opp. Vi koker sterk, sterk espresso som vi blander ut med kokende vann og drikker den, mens vi prater om flytting og babyer og Spania.

I firetida tar vi på oss finklærne og går gjennom loppemarkeder og avenyer til kanalen ved Jaurés. Det yrer av liv som vanlig på en solskinnsdag. Unge folk sitter ytterst på bredden og skravler, flere ligger langstrakt ned på den varme asfalten med et salig smil om munnen. På grusen bortenfor ser vi venneflokk på venneflokk med ballspill og balansekunst. Vi blander oss med dem. Tar fram våre seks pétanque-kuler og spiller to runder med vennene våre. Vi får girlpowerkick da vi vinner over gutta den andre gangen.

Vi tar metroen gjennom hele byen til Commerce i sørvest. Det stinker urin i vognen vår, og vi ler sammen med fremmede fordi alle ser litt rare ut med skjerfene presset mot nesa. På fortauet står boder med pølser, oster og viner. Ei artig jente skjenker vin til prøvesmaking, gang på gang, så vi nesten blir litt snurrete i hodet. Vinflaskene har drøye navn som “Gratte-cul” og “Coucougnettes”, og hvis du kan litt fransk skjønner du hvorfor vi har det gøy.

Så setter vi oss på Café du Commerce og får tildelt en søt kelner med et merkelig utseende. Vi spiser treretters med masse vin og snakker selvsagt om alt det spennende som er i ferd med å skje.

Igjen setter vi oss på metroen gjennom byens undergrunn for å møte ei venninne. Hun dukker derimot ikke opp, slik som ofte skjer i en storby, men vi får i hvert fall tatt en kikk på en nydelig kirke vi ikke har sett før. I en busk står en mann og tisser, mens kjæresten holder rundt ham.

Vi tar en siste øl på en sliten bar. Etterpå møtes vi hjemme – de andre tar bilen – for en aller siste drink, og er dødstrøtte og glade.

En dag som denne kan gjerne komme oftere.

 

We wake up by sunrays lurking through the gaps of the doorway and by our friends on the couch getting up. We make strong, strong espresso that we mix with boiling water and drink it while we’re talking about moving and babies and Spain. At four o’clock we put on our nice clothes and go through flea markets and avenues to the channel in Jaurés. It teems with life as usual on a sunny day. Young people sitting at the edge of the banks chatting, some are lying down on the hot pavement with a blissful smile on their faces. On the gravel beyond, we see groups of friends with ball games and balancing lines. We walk amongst them. We take up our six pétanque balls and play two rounds with our friends. We get a girl power kick when we conquer the guys the second time. We take the metro across town to Commerce in the southwest. It stinks of urine in our wagon, and we laugh with strangers because everyone looks a little weird with scarves pressed against their noses. On the sidewalk we find stalls with sausages, cheese and wine. A funny girl pours wine for tasting, again and again, so we almost get a little tipsy. The wine bottles has names like “Gratte-cul” and “Coucougnettes” and if you know some French you will understand why we’re having fun. Then we sit at the Café du Commerce and get a cute waiter with a strange face. We eat three course with plenty of wine and of course we talk about all the exciting things that are soon to happen. Again we get on the metro through the city’s underground to meet a friend. However, she never appears, as often happens in a big city, but at least we can get to take a look at a lovely church we haven’t seen before. In a bush nearby a man is peeing while his girlfriend embraces him. We take one last beer in a bar. Afterwards we meet at home – the others take the car – for a very last drink, and we’re dead tired and happy. A day like this could come more often.

Make me up routine

Sminke er ikke akkurat et gjennomgående tema jeg skriver om, men jeg fikk plutselig lyst etter å ha sett Ulrikke Lunds sminkerutine. Jeg synes sminke er kjempegøy, jeg elsker å lese om hudpleie og er en sucker for før- og etterbilder. Det krever også litt mot av meg (faktisk!!) å legge ut helt usminka selfies, til tross for at jeg går usminka omtrent annenhver dag. Så da får jeg utfordra meg selv på det òg. Here we go!

Makeup is not really a topic I write about, but I suddenly felt like it after watching Ulrikke Lund’s makeup routine. I think makeup is great fun, I love reading about skin care and I’m a sucker for before and after pictures. It actually also requires some courage from me posting completely makeup-free selfies, despite the fact that I’m not wearing makeup just about every other day. So I get to challenge myself on this too. Here we go!

makeuproutine

1. Rufsete tjej rett ut fra dusjen. Jeg har ganske ujevn hudtone med mye røde pigmenter og sikkert noe solskader, samt at det sjelden går en uke uten at jeg utbrudd på hakepartiet. Sku tru man var ferdig med sånt som 30-åring, men sukk, noen er vel bare ikke så heldige. Scruffy girl right out of the shower. I have a quite uneven skin tone with a lot of red pigments and probably some sun damage too, and it rarely goes a week without getting a spot on my chin. You would think this would disappear when you’re 30, but no, I guess some are just not that lucky.

2. Mascara og eyeliner (jeg pleier å bruke lilla, grønn eller brun eyeliner, sjelden svart). Her har jeg forresten tatt min månedlige hjemmefarging av øyenbrynene, derfor ser de mørkere ut enn på forrige bilde. Mascara and eyeliner (I tend to use purple, green or brown eyeliner, rarely black). Here I’ve completed my monthly eyebrow home dyeing, so this is the reason they look a bit darker than in the previous image.

3. Fikser brynene med penn eller kost og litt mørk grå/brun øyenskygge. Jeg liker at de er markerte. I fix the brows with a pen or a brush and some dark gray/brown eyeshadow. I like that they are “highlighted” .

4. Foundation – livredder’n! Har i flere år kun brukt mineralfoundation, men måtte prøve MAC sin flytende foundation. Den gjør underverker, men merker at den ikke er så bra for huden. Porene fylles opp med dritt. Så bruker ikke den så ofte. Har planer om å gå til innkjøp av ordentlig mineralpudder igjen. Tikei eller noe. Men uansett, sykt stor forskjell fra de forrige bildene, sant? Foundation – my life saver! For several years I’ve only been using mineral foundation, but I had to try MAC ‘s liquid foundation. It works wonders, but I can feel that it’s not so good for my skin. My pores fill up with crap. So I don’t use it very often. I have plans to purchase some proper mineral foundation again. Tikei or something. But anyways, huge difference from the previous pictures, don’t you think?

5. Et strøk med pudder, for å “sette” foundationen og forhindre blank-i-trynet. A coat of powder to “set” the foundation and prevent a shiny face.

6. Øyenskygge. Jeg eeeeelsker paletter og kjøper sjelden øyenskygger hver for seg. Paletter er tingen dere! Fra tax-free. Eyeshadow. I loooove palettes and rarely buy eye shadows separately. Palettes is the shit! Preferably from the duty-free.

7. Litt farge i kinna. A little touche of color on the cheek bones.

8. Takk og lov for sminke! Har bare dratt ut husmortoppen og latt håret falle, samt lagt på litt klar lipgloss (hvis dere lurer på hvorfor leppene mine har mer farge her, har jeg ikke peiling!). Thank goodness for makeup! Here I’ve just pulled out the housewife hair bun and let it fall, and put on some clear lip gloss (if you’re wondering why my lips have more color here I have no idea!) .

Products used: scroll over the image to see product name

What I bought in £ondon

Jeg handlet ikke så mye i London, fordi:

  1. Jeg har begynt å bli mer bevisst på hva jeg kjøper, kvalitet over kvantitet og så videre.
  2. Vi hadde ikke så mye tid. Familie kommer først, vøtt.
  3. Den tiden vi satte av til shopping brukte vi på å finne sko. Vi var sikkert innom 20 forskjellige forretninger, fordi ingenting var akkurat det vi ville ha.
  4. Jeg er blakk.

Men penga flyr alltid i London uansett. Jeg fant veske og sko, som jeg hadde planlagt. Og noen søte, små ringer. Alt er fra Aldo, i Oxford Street og Camden High Street (i sistnevnte har de en outletbutikk, masse sko, vesker og stæsj på salg). Så da krysser jeg av i Day Zero-lista for de skoa.

bag and shoes

££££££££££££££££….

ring the alarm

In other words: I didn’t buy a lot in London because: 1) I’ve started becoming more conscious of what I’m buying, quality over quantity etc. 2) We didn’t have that much time. Family comes first, you know. 3) The time we had for shopping we spent on searching for the perfect pair of shoes. We probably went into 20 different stores, because none had exactly what we wanted. 4) I’m broke. But I found a hand bag and shoes, like I had planned. And some cute rings. They’re all from Aldo, in Oxford Street and Camden High Street (in the last one they have an outlet store, loads of shoes, bags and stuff on sale). So now I can tick another goal in my Day Zero list for those shoes. 

Covered in cake

pastel-de-nata-tote

pastel-de-nata-tote-2

 

Pastel de nata er ei lita, deilig kake som smelter i munnen og er akkurat passe søt. Du burde smake om du setter fot i Portugal en gang!

Når det er sagt synes jeg alle skal bruke handlenett når de går på butikken. Det er helt sjukt hvor mye plast som produseres i verden. Det verste er at plasten bruker en hel evighet på å brytes ned – ja, den brytes faktisk aldri helt ned. Tenk det! Så gjør jordkloden en tjeneste og:

Keep it clean, keep it green!

Se min kjole

purple-dress-white-chair

dress-contrast

purple-dress

dress-in-light

jacket-mirror

dress-flowers

white-jacket

tulips

Hadde en ganske så fantastisk søndag. Vi møttes midt i byen, ved Parc des Tuileries, tok syklene fatt, og suste avgårde, fire i lengden. Sola skinte, og varmet. Det var så godt. Vi syklet på humpete brosteiner langs Seinen. Enkelte steder var elva så høy at den flommet over gangfeltet. Syklet videre mot Notre Dame og over til Latinerkvarteret. Opp brede boulevarder, ned trange smug.

I Parc du Luxembourg tok vi en kaffe hver. Tre franskmenn tok seg en røyk, mens nordmannen trakk dypt inn den kjølige luften. Etterpå ble vi stoppet av parkvaktene med morsomme hatter. Forbudt å sykle i parken. Så vi gikk av og trillet videre til fots.

Senere kom vi til Seinen igjen. Forbi kjærlighetsbroen med alle kjærlighetserklæringene festet fast i gitteret. Så føyk vi forbi alle butikkene hvor man kan kjøpe planter og blomster, og innebura katter og hunder. Syklet inn i Marais-området, hvor alle var kommet for å handle eller sitte på kafé. Fant oss til slutt en bistro i Rue Rivoli, hvor vi spiste cheeseburger og mye annen deilig snacks.

Jeg var så kald at jeg forlot de andre til fordel for en metrotur og et varmt bad hjemme. Beinet måtte sykle alene hjem, han. Dakar.

Moteåret 2012

Det beste med moteblogger er å se oppsummeringer av året som har gått. Jentene ser så fordømt bra ut hele jævla tiden. De er gudinner. De svømmer i tyllskjørt, paljetter og burgunderrøde skjerf. Tripper rundt i sko fra Alexander McQueen med sin nye Célineveske over skulderen. Og vi beundrer dem.

For oss vanlige, dødelige forblir det med drømmen. Det kunne heller ikke falt oss inn å kjøpe en veske til 10.000. Ikke bare har vi dårlig råd, men vi synes nesten det er forkastelig å bruke så mye penger på én gang. Vi har da andre ting å bruke penga våre på og nøyer oss med noe til en litt mer ålreit pris.

Mitt nyttårsforsett i fjor var å bli mer stilig. Jeg hadde jobbet tre år i barnehage hvor joggebukse og fleecegenser pleier å være en stor slager. Nå skulle jeg jo tross alt menge meg fashionable franske fruer. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarte det. Kanskje litt. Året startet med at jeg dro til London og kom tilbake som en punker (typisk!), se første bilde. Senere var det søte skjørt og bluser som var tingen. Hehe, “Fra punker til prinsesse” – der har du boka som ville toppet salgslistene!

Uansett, her er mitt lille moteår.

Jeg vil avslutte med å tipse dere om en nettbutikk med bredt utvalg av sko til veldig greie priser. De opererer med gratis frakt og retur og har ingen tollgebyrer. Nå har de også salg! Så hvis dere kjenner det brenner litt ekstra i Visafingrene, kan dere ta turen inn dit og legge dem i bløt. Hehe! (sponset lenke)

Hvilke moteblogger leser dere? Jeg går for Anette og Ulrikke.

Vikingblond pannelugg

Da jeg var i begynnelsen av 20-årene hadde jeg så lyst på pannelugg. Som mange av dere har lagt merke til, har jeg alltid lyst til å prøve forskjellige typer hårstiler. Jeg liker å forandre meg, jeg liker å se et annerledes trynet i speilet om morran. Men… frisøren VILLE IKKE klippe lugg på meg! Hvorfor? Fordi jeg hadde for kort panne! Det ville se kjemperart ut, om jeg, en ung, lavpanna idiot, skulle gå rundt med pannelugg!

Så jeg gikk nesten ti år, jeg, og trodde pannen min var unaturlig kort og at jeg var dømt til sideskill resten av livet!

Men så her om dagen tenkte jeg faen heller, selv lavpanna folk kan vel ha lugg!? Det er bare å begynne midt oppå hodet. Så nå er jeg en lykkelig, vikingblond, lavpanna OG belugget motstander av teite frisører, som sier ugjennomtenkte ting til unge jenter.

PS. Er klar over at brillene gjør øynene og kinnene mine mindre, men stol på meg, det er bedre å zebra enn å se bra ut.

Work that outfit

I dag dro jeg i vei til et nytt jobbintervju. Da jeg kom fram 1,5 timer senere, ble vi kjapt enige om at det ville blitt altfor langt for meg å reise hver dag. All den reisetiden ville tilsvart to ekstra arbeidsdager per uke. Så nei. Takk. Vi sa au revoir uten at jeg hadde svart på et eneste spørsmål om meg selv – heldigvis, for jeg hadde tenkt til å ta det på sparket, noe som sjelden går bra med mine bokstavkjeks.

INFO: Jeg har fortsatt deltidsjobben min, men den er ikke spesielt godt betalt (minstelønn), derfor ser jeg etter en bedre fulltidsjobb. Jeg var på et intervju med en jobbagent før i uka, og han sa at CVen min var perfekt, jeg måtte bare lære meg fransk, så kunne jeg få hvilken som helst jobb.

Jeg pleier å kle meg circa sånn her på jobb. Liker å kle meg litt pent etter å ha jobbet tre år i barnehage (♥).

Det er vel lov å si at jeg kjeder meg litt på jobb? Jeg er akkurat ferdig med en diger transkriberingsfil (nettstedet jeg jobber for skal få en real makeover), så nå henger jeg litt i limbo. Fila skal sendes til norsk oversetting, og så snart vi får den tilbake skal jeg ordne betasiden så den blir perfekt før lanseringen. Yeah..

Men jo, jeg trenger en fin vinterkåpe (det begynner å bli ganske kjølig) og kanskje noen penere støvletter, så blir jeg fjong vettø.

I kveld skal vi se Radiohead! Det viser seg at en i bandet er faren til venninna mi, så vi fikk gratisbilletter. Kan ikke annet enn å smile nå!

Three outfits: Leather skirt

Gjør ikke annet om dagene enn å grue meg, så tok på meg et skinnskjørt i dag for å lette stemningen litt. Mon tro om jeg skal dukke opp på eksamen og jobbintervju sånn her? Laughing Out Loud (not).

Lol igjen, jeg har begynt med outfitposter liksom. Hadde dere noen gang trodd det eller? Ikke jeg hvert fall. Men dere liker det jo, og det gjør faktisk jeg og. Jeg mener, vi er jo jenter. Jeg har aldri sagt at jeg ikke er opptatt av klær og sminke og jenteting og sånn. But then again.. jenter er så mye mer enn det.

Hvilket antrekk liker dere best daaaaa? Obligatorisk spørsmål.

Three outfits

Dette antrekket prøvde jeg i et prøverom uten speil. Det vil si at jeg måtte ut i butikken for å se hvordan det så ut. Der ute sto to franskbablende berter/ansatte, som begge ransakte meg med blikket fra topp til tå. Ubehagelig kan man trygt si at det var, men jeg har sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker, så jeg satte heller blikket i speilet og prøvde en hel del andre klær også. Da jeg var ferdig, spurte hun ene hva jeg ville ha, og da jeg viste fram blusen og skjørtet, hveste hun fram på gebrokken engelsk: “Don’t wear it togezzer. It’s too much. Ze skirt with a white tee-shirt, ze blouse wiz jeans. D’accord!?” “….Eeh, okey (mind your own business, bitch),” sa jeg.

Tja, det er kanskje a little bit too much, men jeg liker det. Skikkelig granny-style, spør du meg. Skjørtet kunne kanskje vært et hakk lenger og skoene skulle helst vært svarte med bestemor-hæl. Hva tycks? Er det for mye?

Slik ser det ut om man følger franske berters råd (ikke så verst, bortsett fra at fargen på jeansen ikke matcher helt):

Liker dere slike innlegg? Typ tre antrekk, én base, elns. Si fra, for da kan jeg lage flere.