10 things I will miss about Paris

paris

paris

Foto: Helene Hille Rydén

Jeg er i ferd med å ta farvel med Paris. Jeg sier hadet til venner. Hadet til bygninger og boulevarder, hadet til stamrestauranten, hadet til jobb og leilighet. Samtidig sier jeg hei og hadet til steder jeg ikke har vært på før, som dyreparken i Vincennes og natur-historisk museum. Må liksom få med meg så mye som mulig når jeg har sjansen.

That said, det meste av min tid nå om dagen går til adieu och hej og farvel, men jeg tok meg bittelitt tid til en aldri så liten parisliste.

Ti ting jeg vil savne med Paris:

1. Fotogene Paris
Seriøst, ingen annen by i verden er så fotogen på en sånn arkitektuell måte som Paris. Jeg er sikker på at en hundebæsj ser mer fotogen ut her enn noe annet sted. Og selv om jeg føler meg ganske ferdig med å fotografere byen, kommer jeg definitivt til å savne å traske rundt med blikket oppover mot pene, hvite bygninger med franske balkonger og blomster og gamle utsmykninger.

https://www.flickr.com/photos/idasundae/12119743593

2. L’Entrepot’s
Stamrestauranten vår, rett nedi gata med uteterrasse, sjiraff i vinduet og flymaskiner i taket. Jeg elsker den virkelig. Atmosfæren, interiøret, de glade servitørene, den gamle damen i blå kjole og oppsatt hår som kommer hver onsdag.

3. Parc des Buttes-Chaumont og Cimetière du Père Lachaise
Fineste parken, fineste kirkegården. To perler i øst. Jeg har vært her mange, mange ganger, for å jogge, spasere, ligge i gresset, spise mat eller drikke øl. Fra parken kan du se rett over til Sacre-Coeur, fra kirkegården Eiffeltårnet. Mine favorittsteder i hele Paris.

parc des buttes-chaumont

4. Å ikke forstå hva folk sier
Hæ? Det hadde dere vel ikke trodd?.. Men det er faktisk noe avslappende ved å ikke skjønne hva folk snakker om. Når folk skriker til hverandre på gata, er frekke til meg på metroen eller har sinnsykt kjedelige samtaler om fysikk, ja, da stenger jeg av ørekanalene og tenker på noe helt annet. Å ikke kunne skjønne alt i nyhetene for eksempel, jeg blir mye mindre stressa av det.

vintage 66

5. Butikkene, handlegatene
Det er jo så mange fine butikker vi ikke har i Norge. Alle vintagebutikkene, småbutikkene med sjokolader og såper og ting og tang. De gamle, trange gatene i ‘gamlebyen’ La Marais, og de store, bråkete med kjedebutikker.

6. Helsesystemet
Herregud, jeg har fått helsesjekk, blodprøver, tannlegetime, gynekologtime, briller, solbriller med mer så å si gratis.

7. Les amis
Vennene da. Har fått minst tjue gode venner i løpet av de årene her, og en hel hærskare av bekjente på Facebook. I like the sound of that. Er så kjekt når man skal ut og reise i verden. Men altså, vennene. Som jeg har hatt det helt sjukt artig med. Som ikke føles franske ut i det hele tatt (ok, litt da), men som er avslappa og morsomme og gale som enhver schlugge.

friends-of-paris

8. Å utfordre meg selv språklig
Jeg snakker litt fransk her og litt fransk der. Små setninger, lengre samtaler. Jeg prøver. Jeg er så redd for å miste fransknivået, så jeg vil se masse fransk film i Norge, og kanskje få meg en fransk samtalepartner.

9. Kulturlivet
Helt ærlig, jeg er egentlig ikke i fanklubben til museer – liker best å oppleve et sted ved å spise, drikke og vandre målløst rundt – men jeg liker at det er så mye som foregår og så mye å velge i. Hvis jeg vil se Mona Lisa kan jeg det. Hvis jeg vil se en opera eller et absurd teaterstykke på fransk kan jeg det. Eller hvis jeg bare vil se en helt vanlig film på kino. Been there, done that. Alt krydrer tilværelsen på hver sin måte.

exhibition

10. Å blogge fra Paris
Føler jeg har så mye på hjertet når jeg er her nede. Hvis tiden hadde strukket til (og jeg hadde vært enda litt mer strukturert) hadde bloggen flommet over at tips og trikz jeg ikke har fått skrevet ned enda. Fotoarkivet er proppfullt av bilder jeg ikke har fått redigert.
Vet ikke hva jeg skal blogge om der oppe. Bloggens framtid er uviss.

paris

Jeg har blitt litt mer pessimist av å bo her. Livet er herlig.

Feminism Friday

2menus
Ta en ekstra titt på de to menyene over. Den fremste holder jeg, den bak holder sidemannen. Ser dere forskjellen?

For noen uker siden var vi på Goumard, en skikkelig classy, tradisjonell restaurant fra 1872. Vi har en venn som jobber der, så vi fikk fabelaktig service og halv pris på hele pakka. Vi fikk til og med ha med oss egen vin som vi kunne drikke i loungen før bordet vårt var klart. Badet var et syn for øyet – speil, kraner, vaskeservanter og fliser fra 1800-tallet. Jeg døde litt.

Men disse menyene da. Menyen jeg og de andre jentene fikk var nemlig helt uten priser, mens gutta fikk med. Og det var sykt ironisk, i og med at det var jeg som skulle betale. Selvsagt kunne jeg ikke holde munn om det, så jeg brølte til både vennene og kelnerkompisen at dette var det mest mongo jeg hadde sett noen sinne!… Fikk tildelt en meny med priser.

Jeg mener ikke å være grinete (jo, litt) – det er sikkert romantisk å la daten få velge fra menyen uten å måtte tenke på valgets pris (heh, det høres ut som en døv roman), men det er bare det at alle tar for gitt at mannen betaler. Hva med dama som har gitt mannen en restaurantopplevelse i ørtenårsgave?

Mange har felles økonomi, slik som oss… det vil si, hver av oss betaler litt her og litt der, så går det opp i opp til slutt. Denne gangen var det min tur til å betale. Frankrike er nok enda litt mer tradisjonelt tilbakestående enn Norge, men denne restauranten burde kanskje tenke seg om to ganger?

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

Ellers var opplevelsen veldig bra. Maten var insane, og her er badet:

goumard restaurant

goumard restaurant

goumard restaurant

 

Translation:
Take a second look at the two menus above. I’m holding the one in front, and my bf the one in the back. Do you see the difference?

A few weeks ago we went to Goumard, a truly classy, ​​traditional restaurant from 1872. We have a friend who works there, so we had fabulous service and half price on everything . We even got to bring our own wine that we could drink in the lounge before our table was ready. The bathroom was a sight for the eyes – mirrors, taps, basins and tiles from the 1800s. Took my breath away.

But these menus. The menu I and the other girls got was in fact entirely without prices, while the guys got  menus with prices. This was incredibly ironic, given that it was I who would pay for me and my bf. Obviously I couldn’t shut up about it, so I screamed to my friends and our waiter buddy that this was the most stupid thing I’d ever seen!… I got a menu with prices.

I don’t mean to be cranky (well, a little) – it’s probably romantic to let your date get to choose from the menu without having to think about the prices, but it’s just that everyone takes for granted that the man will pay. What about women who give their man a restaurant experience as a present?

Many couples have shared finances, like us… this means each of us pay little here and a little there, which in the end will make us pay equal. This time it was my turn to pay. France is probably a little more “traditionally retarded” than Norway, but this restaurant should perhaps think twice about the menus?

What do you think? Am I overreacting?

Other than that, the experience was very good. The food was insane, and the bathroom like a dream.

A very green house by the Eiffel Tower

Var på Musée du Quai Branly her en solskinnsdag. Veldig spennende museum, kanskje min favoritt hittil. Stikkord: Primitiv kultur, hodeskaller, smykker, totempæler. Nå har jeg bare ett museum igjen, så har jeg fullført et mål.

Men jeg vil heller snakke om grønne ting. Som denne grønne veggen utenpå museet, som ligger få steinkast unna Mister Eiffel.

eiffel tower

green wall

ida

https://www.flickr.com/photos/idasundae/13928664409/

ida

green wall

g

Etter å ha beundret skjønne grønne en lang stund (det er veldig in med plantevegger her, så det finnes flere steder i Paris, men man må liksom vite hvor de er), satte vi oss ved Eiffeltårnet og spiste hver vår croissant.

eiffeltower

sky

g

eiffeltower

Ja, hva kan jeg si? Det er fryktelig grønt her. World, I believe in you. You can do it!

 

Translation:
Went to Musée du Quai Branly the other day. Very interesting museum, maybe my favorite so far. Key words: Primitive culture, skulls, jewelry, totem poles. Now I’ve only got one museum left, then I’ve finish one of my goals. But anyways, this green wall was connected to the museum, and it’s just marvelous. It’s very fashionable with these walls in Paris, there are several, you just have to know where they are. After admiring it for a while sat in the grass by Mister Eiffel eating a croissant each. Well, what can I say? It’s awfully green here. World, I believe in you. You can do it!

Paris vintage tips

blue vintage skirt

Vil bare tipse dere om en fantastisk vintagebutikk like ved Sacre Couer. Den er liten, men full av billige skatter. I kjernen av byen finnes det mange vintagebutikker, men de har stive priser – hvert fall med tanke på at du kan kjøpe deg noe splitter nytt til samme pris. Men på Vintage Desir, som butikken heter, finner du søte skjørt, olaskjorter og eventyrlige kjoler og topper med perler og paljetter på til bare en brøkdel av prisen. Det blå polkadottskjørtet mitt kostet meg fem euro! Ikke feil å bruke minst en time her etter å ha ruslet rundt i sjarmerende Montmartre.

Vintage Desir
28 Rue Yvonne Le Tac, 75018 Paris, eller
32 Rue Des Rosiers, 75004 Paris

Translation:
Just wanted to give you a hot tip about a fab vintage clothing store close to Sacre Couer. It’s small, but full of cheap treasures. In the centre of the city there are a lot of vintage shops, but their prices are usually stiff – especially when you can get something brand new for the same price. But on Vintage Desir, which is the name of the shop, you’ll find cute skirts, denim shirts and cinderella-like dresses and tops with pearls and sequins to a fraction of the price. I gave five euros for my blue polkadot skirt! Nothing wrong with spending an hour here after walking in charming Montmartre.

Planer

paris

paris

Jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å forstå at om en drøy måned vinker jeg farvel til byen min. Jeg fatter det ikke helt. I mai er vi velsignet med hele tre helligdager, og alle lander mykt på mine jobbdager. Jeg har tilsammen fem dager igjen på jobb. Dessuten skal jeg til Barcelona. Enten blir den neste måneden veldig lang, eller veldig kort.

Jeg prøver å gjøre mest mulig ut av tiden jeg har igjen. Jeg går på utstillinger og museer, jeg trasker i gatene. Når det regner leser jeg bok eller bader med masse skum eller skriver lister. Det mangler fortsatt noen små punkter på lista før jeg kan si meg fornøyd med målene jeg må gjennomføre i Paris. Jeg vil:

Spise froskelår
Se fem museer (mangler to)
Lære en fransk sang utenat (mangler noen linjer)
Lese boka om Paris som står i bokhylla
Se sjiraffer (de har sjiraffer i dyrehagen her!!!)
Være innom fire franske regioner (jeg mangler én, men tror ikke jeg får det til før jeg drar..)

Dessuten vil jeg oppleve den ultimate franske følelsen: piknik foran Eiffeltårnet! Har planer om å ta med meg alle venner og randoms den 17. mai. Da er det bare å be til værgudene, slik vi gjør hvert år.

Jeg gleder meg også. Til å komme hjem. Skal tvinge mamma til å hente meg på flyplassen og ta meg med til paradis. Hytta. Så skal jeg knuse katten med en kos, og så skal jeg jobbe lommeboka fet og finne leilighet til beinet og meg, og så skal jeg, ikke minst, marsjere inn i kåken til verdens beste buddy og sove der til jeg blir kasta ut og så trene og trene og trene, og kanskje trene meg og buddy opp til Oslo maraton. Vi får se. Og så skal jeg klage på været som enhver nordmann.

Glis.

Foto: Helene Hille Rydén

Photos from Johannesburg, a garden and an old mill

Her om dagen var jeg på en spennende fotoutstilling. “Ponte City” av Mikhael Subotzky and Patrick Waterhouse. I Johannesburg ble det på 70-tallet bygd et digert boligkompleks, et sosialt luksusprosjekt – med butikker, frisør, vaskeri etc. i samme bygning – som dessverre endte opp med å bli et destruktivt “hood” med prostitusjon, narkotika og fattigdom.

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

Det var Maria som tok meg med. Jeg bare tulla da jeg skrev at jeg ikke gadd å bli kjent med noen nye her. Eller, jeg var bare i dårlig humør. Og jeg er så glad for å ha møtt ei sprek og kulturinteressert dame fra nord. Endelig vil noen bli med meg på museum! Dessuten er det litt artig at jeg ikke lenger er den eneste som skal dra hundebeinet i bånd opp til Norge. Maria har et bein hun óg, som skal få bli med til Hammerfest. (stakkars)

houses

Utstillingen var forresten på Le Bal, et akkurat passe stort galleri i 18e. Utenfor var det så nydelige farger på bygningene at kameraet måtte opp.

garden

En knallsøt, knalliten park med fine hus og trær.

garden

le moulin de la galette

Så trasket vi i området rundt Sacre Couer og oppdaget denne gamle mølla.

le moulin de la galette

le moulin de la galette

le moulin de la galette

Så veldig, veldig gammelparisisk. Dessverre er den såpass gammel og veldig privat, så det er ikke mulig å gå noe nærmere.

Etterpå tok Maria meg med til en liten perle av en vintagebutikk. Den skal jeg snakke om litt senere, hvis dere er greie.

 

Translation:
The other day I saw an interesting photo exhibition. “Ponte City” by Mikhael Subotzky and Patrick Waterhouse. In the 70′s of Johannesburg a huge apartment complex was built. A social luxury project – with shops, hairdresser, laundry etc. in the same building – that unfortunately turned into become a destructive “hood” with prostitution, drugs and poverty.
Maria took me there. I was only joking when I said that I didn’t bother with getting to know anyone knew here. Or, I was just in a bad mood. I’m so happy to have met such a lovely and culture interested chick from the North. Finally someone wants to go with me to the museums! It also a bit funny that I’m no longer the only one that will bring my bf up north.
The exhibition was at Le Bal, a gallery in the 18e. Outside there were some beautiful colors on the houses, so I just had to put my camera on and snap a few shots. There was also a tiny, cute park with nice houses and trees.
Afterwards we walked around in the area around Sacre Couer, and saw this old mill. It was so very, very old and parisian. Unfortunately is was so old and so very private that we couldn’t get any closer.
After that Maria took me to a little pearl of a vintage shop. I’ll talk about it a bit later, if you’re nice.

Kafédate med Inky

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

inky & ida

En solrik dag i forrige uke møtte jeg Inky for første gang. Det er alltid så koz å møte folk en har hatt trådløs kontakt med over lengre tid, synes jeg, og spesielt koz er det når de er like interessante og hyggelige i virkeligheten. Vi spiste på Café de l’Industrie, et tradisjonelt fransk spisested jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Det ble kylling og steak haché, ostekake og tiramisu. Vi snakket lenge, lenge, hilste på en katt og beundret kunsten og dekorasjonen på veggene. Etterpå gikk vi i de mange søte, små butikkene i Bastille-området; Ingrid prøvde blant annet hundre kjoler uten at en eneste var den perfekte match, og så satte vi oss i trappa ved operaen og tok corny selfies i ugunstige lysforhold.

 

Café de l’Industrie
16 rue Saint-Sabin, 75011 Paris

A Saturday in Paris

Her er noen flere bilder fra den kvelden med de fine folka som kom på besøk fra Barcelona.

beer
Vi satt blant annet på Le Bellerive, en bistro ved kanalen (Jaurés) som blant annet serverer byens beste burgere, og tok en øl hver. I Frankrike får man alltid peanøtter, saltstenger, oliven eller noe annet godt til drikka. Hør hør, Norge!

y
Jeg var sammen med kjekke menn.

g

e

b
..og Ungarns søteste person, Bianca, som er fem måneder på vei. Og LN, som ikke ble med på bildet.

wine

wine
Og så var det de der vinflaskene med drøye navn. Coucougnettes betyr for eksempel ‘baller’. Det smakte godt altså, hehe.

dessert at café du commerce
Og så var vi på Café du Commerce hvor vi slo til med søte desserter etter en lang middag.

dessert at café du commerce

dessert at café du commerce

paris
Så havnet vi ved denne kirken.

church

paris
Det var utrolig pent overalt. Kirskebærtrær, staselige bygninger og rolig stemning. Paris kan være deilig sånn sett.

friends in paris
Så sto vi og prata og drakk opp siste rest.

friends in paris
Og det var den beste dagen på lenge, lenge.

 

Translation:
Pictures from last weekend when we had visitors from Barcelona. It was the best day in a long, long time.

That blue vintage skirt

blue skirt

blue skirt

jaurés

jaurés

blue skirt

Vi våkner av solstråler som lurer gjennom glipene i skilleveggene, og vennene våre på sofaen som gjesper seg opp. Vi koker sterk, sterk espresso som vi blander ut med kokende vann og drikker den, mens vi prater om flytting og babyer og Spania.

I firetida tar vi på oss finklærne og går gjennom loppemarkeder og avenyer til kanalen ved Jaurés. Det yrer av liv som vanlig på en solskinnsdag. Unge folk sitter ytterst på bredden og skravler, flere ligger langstrakt ned på den varme asfalten med et salig smil om munnen. På grusen bortenfor ser vi venneflokk på venneflokk med ballspill og balansekunst. Vi blander oss med dem. Tar fram våre seks pétanque-kuler og spiller to runder med vennene våre. Vi får girlpowerkick da vi vinner over gutta den andre gangen.

Vi tar metroen gjennom hele byen til Commerce i sørvest. Det stinker urin i vognen vår, og vi ler sammen med fremmede fordi alle ser litt rare ut med skjerfene presset mot nesa. På fortauet står boder med pølser, oster og viner. Ei artig jente skjenker vin til prøvesmaking, gang på gang, så vi nesten blir litt snurrete i hodet. Vinflaskene har drøye navn som “Gratte-cul” og “Coucougnettes”, og hvis du kan litt fransk skjønner du hvorfor vi har det gøy.

Så setter vi oss på Café du Commerce og får tildelt en søt kelner med et merkelig utseende. Vi spiser treretters med masse vin og snakker selvsagt om alt det spennende som er i ferd med å skje.

Igjen setter vi oss på metroen gjennom byens undergrunn for å møte ei venninne. Hun dukker derimot ikke opp, slik som ofte skjer i en storby, men vi får i hvert fall tatt en kikk på en nydelig kirke vi ikke har sett før. I en busk står en mann og tisser, mens kjæresten holder rundt ham.

Vi tar en siste øl på en sliten bar. Etterpå møtes vi hjemme – de andre tar bilen – for en aller siste drink, og er dødstrøtte og glade.

En dag som denne kan gjerne komme oftere.

 

We wake up by sunrays lurking through the gaps of the doorway and by our friends on the couch getting up. We make strong, strong espresso that we mix with boiling water and drink it while we’re talking about moving and babies and Spain. At four o’clock we put on our nice clothes and go through flea markets and avenues to the channel in Jaurés. It teems with life as usual on a sunny day. Young people sitting at the edge of the banks chatting, some are lying down on the hot pavement with a blissful smile on their faces. On the gravel beyond, we see groups of friends with ball games and balancing lines. We walk amongst them. We take up our six pétanque balls and play two rounds with our friends. We get a girl power kick when we conquer the guys the second time. We take the metro across town to Commerce in the southwest. It stinks of urine in our wagon, and we laugh with strangers because everyone looks a little weird with scarves pressed against their noses. On the sidewalk we find stalls with sausages, cheese and wine. A funny girl pours wine for tasting, again and again, so we almost get a little tipsy. The wine bottles has names like “Gratte-cul” and “Coucougnettes” and if you know some French you will understand why we’re having fun. Then we sit at the Café du Commerce and get a cute waiter with a strange face. We eat three course with plenty of wine and of course we talk about all the exciting things that are soon to happen. Again we get on the metro through the city’s underground to meet a friend. However, she never appears, as often happens in a big city, but at least we can get to take a look at a lovely church we haven’t seen before. In a bush nearby a man is peeing while his girlfriend embraces him. We take one last beer in a bar. Afterwards we meet at home – the others take the car – for a very last drink, and we’re dead tired and happy. A day like this could come more often.

Restaurant med stil

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

le café du commerce

Denne restauranten er så utrolig classy. Le Café du Commerce. Den har holdt det gående siden 1921 og er ett av de virkelig autentiske spisestedene i Paris. Du blir så godt tatt vare på. Kelnerne er høflige, maten er insane og hele stedet er svøpt i en unik stemning, som om alt av samtaler, latter og diskusjoner gjennom hundre år har satt seg i veggene.

Vi var her en sen kveld med fire gode venner vi ikke hadde sett på lenge. Jeg spiste den beste biffen jeg noensinne har spist. Jeg mener det, den bokstavelig talt smeltet på tungen! Den kostet også 20 euro, men det var SÅ verdt det. Billigere kjøtt på andre restauranter kommer ikke i nærheten av mørhet. Det er fordi all mat, kjøtt inkludert, er fersk og blir tilberedt på restaurantens kjøkken. Råvarene får de også fra lokale bønder. Score! Det er noe å tenke på for alle som vil spise mer rødgrønt.. haha.. altså kjøtt som er mer miljøvennlig.

Vi skal kanskje tilbake til helga. Da får vi nemlig besøk fra Barcelona, og må ta med vennene våre til et bra sted.

51 Rue du Commerce, 75015 Paris

 

This restaurant is so incredibly classy. Le Café du Commerce. It’s been open since 1921 and is one of the true authentic restaurants in Paris. You’ll get very good service. The waiters are polite, the food is insae and the whole place has a unique vibe, like all of conversations, laughter and discussions throughout the centuries are set in the walls. We were here a late night with four friends we hadn’t seen in a while. I had the best steak of my life. I mean it, it literally melted on my tongue. It also was 20 euros, but SO worth it. Cheaper meat in other restaurants don’t come close to tenderness. It’s because all food, meat included, are fresh and prepared in the restaurant’s kitchen. The also get their products from local farmer. Score! This is really something to think about for everyone who wants to eat more environmentally safe. We might go back this weekend. We’ll get visitors from Barcelona, and need to bring them somewhere great.