The very last days in Paris

us

paris

us

g

paris

paris

paris

paris

paris

paris

paris

g

g

Siste uka i Paris var omtrent sånn her: Beaucoup d’amour, mye forestilt savn og pakking og vasking hver dag. Slitsomt, fantastisk, morsomt, trist, herlig, melankolsk, ja, hele spekteret av adjektiv, kan du si.

Jeg savner leiligheten og gata vår allerede. 13. juli er etter min mening den beste dagen på fransk jord. Selv bedre enn Dagen Derpå, som er nasjonaldagen. 13. juli drikker hele landet seg full og har skumparty rundt omkring på alle brannstasjonene. I og med at leiligheten vår er (var..) nærmeste nabo til nabolagets brannstasjon var det ikke til å unngå turen innom. Volumet er skrudd på max og hele området rundt blir en nattklubb. Det blir litt som da vi mottok et anonymt klagebrev i posten med beskjed om at diskoteket vårt måtte ta slutt, ellers ville politiet bli tilkalt neste gang. Brannmennene må vel motta hundrevis av klager. Det var hvertfall ikke mulig å gå hjem å legge seg, for vinduene i leiligheten klirret faretruende av bassen. Anyways, brannmennene arrangerer det hele, spretter champagnen, danser på barendisken og flørter med de lokale jentene. Alle er invitert, selv barna. Det er bare så sykt bra… Frankrike går bananas og nabolagene forenes av billig drikke, discolys og fransk pop. J’adore!

14. juli fikk vi endelig sett fyrverkeriet ved Eiffeltårnet. Vi hadde ordna i leiligheten hele dagen og kom kanskje litt sent. 800.000 andre hadde hvert fall kommet oss i forkjøpet og tatt av plass, så vi havna litt bak. Likevel hadde vi helt greit utsikt til fyrverkeriet som varte i hele 45 minutter! Ganske magisk. Jeg følte at det satte et ordentlig punktum på hele parisperioden. Helt perfekt. (Jeg kan legge ut en liten videosnutt senere.)

Nå sitter jeg i et tordenbrakende Oslo og venter på at gullgutten skal komme…. hjem(?). Jeg synes ikke noe om å bo alene. Det er noe som mangler. Jeg bor i et bokskaos uten møbler fordi jeg venter på de sterke mannsarmene som kan løfte ting sammen med meg. Jeg kjøper mat som råtner i kjøleskapet fordi jeg ikke rekker å spise det opp. Jeg trenger hundebeinet mitt, restespiser’n, vinsluker’n, mannen som gjør meg til en bedre person – og til en verre person i visse uker, det hører med – og som i det store og det hele er en skikkelig ålreit fyr som de aller fleste liker. The life of the party.

Come home!

 

Au revoir Paris, hei Oslo

Jeg har kanskje glemt hvordan man blogger. Bilder og tekst og overskrift og sånn. Livet har selvsagt tatt veldig stor plass de siste to månedene, og når livet breier seg ut over hele deg, er det ikke helt til å komme utenom at andre ting sildrer som vann gjennom fingrene dine og ned i glemmeboka. Jeg skal dog gjøre et forsøk, for jeg tror jeg har litt å fortelle deg og deg og deg og resten.

paris

Paris
Jeg har sagt farvel til Paris. Jeg har hatt min siste natt i “Le 39″. Jeg har sagt ha det bra, jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang. Jeg har tenkt at dette kommer jeg til å savne. Jeg har tenkt at dette kommer jeg ikke til å savne. Jeg har sagt opp bankkontoen min.

På en måte angrer jeg på at vi har valgt å flytte til Norge. Det er så mye jeg elsker ved livet i Frankrike. Vennene, vinen, villskapen og alt annet som begynner på v, som for eksempel vindusshopping. Fransk kultur ligger i blodet mitt nå, eller det renner, oppover og nedover og fyller meg fra topp til tå. Det er mye positivt. På den annen side liker jeg tanken på å starte på nytt igjen, se framover.

Jeg var i Frankrike for ikke lenge siden. Det var sene middager, apéro med fotball avec, en siste metrotur, brannmannfest og storslått fyrverkeri den 14. juli. Det var ganske rart, for da jeg kom inn i “Le 39″ ropte jeg I’m home!!!! og sprang bort til senga mi og gjorde et stjernestup ned i den. Fem-seks uker hjemme i Norge gjorde meg veldig hjemmekjær.

drøbak

Oslo
Etter en måned i koffert fant jeg endelig en ledig leilighet fem minutter unna jobben. Jeg står opp en halvtime før jeg starter, myser bort mot Grefsen stasjon og hopper i dusjkabinettet. Jeg bor vegg i vegg med fire fra Polen. Jeg kan bare si “jeg liker store rumper” på polsk. Jeg har fått to deilige, norske lønninger på konto. Jeg har kjøpt meg medlemskap på Sats og dyrt undertøy, og selvsagt gitt klemmer til de fleste jeg kjenner. Det er mange.

Terrortrusler gjør meg bekymret, men om noen uker kommer franskbeinet og gjør livet enda et hakk bedre. Oslo er pretty much easy going, vi har stor plass her i byen. Øyene er supre, lufta er klar selv når den bikker 30 pluss, Sats-sentrene er tomme – i hvert fall i min målestokk – og operahuset er så hvitt at det blender meg mer enn min egen kropp som er et tempel.

Jeg er tilbake i detta landet. Her er det vel bare ro og fred, kanskje. Jeg har begynte å spare BSU igjen. Bucket list, check!

Nå var det litt gøy å skrive.

Er det noen igjen her? Hvem er du? Hva gjør du? Hvorfor er du her? Vil du hoppe i fallskjerm?

 

 

10 things I will miss about Paris

paris

paris

Foto: Helene Hille Rydén

Jeg er i ferd med å ta farvel med Paris. Jeg sier hadet til venner. Hadet til bygninger og boulevarder, hadet til stamrestauranten, hadet til jobb og leilighet. Samtidig sier jeg hei og hadet til steder jeg ikke har vært på før, som dyreparken i Vincennes og natur-historisk museum. Må liksom få med meg så mye som mulig når jeg har sjansen.

That said, det meste av min tid nå om dagen går til adieu och hej og farvel, men jeg tok meg bittelitt tid til en aldri så liten parisliste.

Ti ting jeg vil savne med Paris:

1. Fotogene Paris
Seriøst, ingen annen by i verden er så fotogen på en sånn arkitektuell måte som Paris. Jeg er sikker på at en hundebæsj ser mer fotogen ut her enn noe annet sted. Og selv om jeg føler meg ganske ferdig med å fotografere byen, kommer jeg definitivt til å savne å traske rundt med blikket oppover mot pene, hvite bygninger med franske balkonger og blomster og gamle utsmykninger.

https://www.flickr.com/photos/idasundae/12119743593

2. L’Entrepot’s
Stamrestauranten vår, rett nedi gata med uteterrasse, sjiraff i vinduet og flymaskiner i taket. Jeg elsker den virkelig. Atmosfæren, interiøret, de glade servitørene, den gamle damen i blå kjole og oppsatt hår som kommer hver onsdag.

3. Parc des Buttes-Chaumont og Cimetière du Père Lachaise
Fineste parken, fineste kirkegården. To perler i øst. Jeg har vært her mange, mange ganger, for å jogge, spasere, ligge i gresset, spise mat eller drikke øl. Fra parken kan du se rett over til Sacre-Coeur, fra kirkegården Eiffeltårnet. Mine favorittsteder i hele Paris.

parc des buttes-chaumont

4. Å ikke forstå hva folk sier
Hæ? Det hadde dere vel ikke trodd?.. Men det er faktisk noe avslappende ved å ikke skjønne hva folk snakker om. Når folk skriker til hverandre på gata, er frekke til meg på metroen eller har sinnsykt kjedelige samtaler om fysikk, ja, da stenger jeg av ørekanalene og tenker på noe helt annet. Å ikke kunne skjønne alt i nyhetene for eksempel, jeg blir mye mindre stressa av det.

vintage 66

5. Butikkene, handlegatene
Det er jo så mange fine butikker vi ikke har i Norge. Alle vintagebutikkene, småbutikkene med sjokolader og såper og ting og tang. De gamle, trange gatene i ‘gamlebyen’ La Marais, og de store, bråkete med kjedebutikker.

6. Helsesystemet
Herregud, jeg har fått helsesjekk, blodprøver, tannlegetime, gynekologtime, briller, solbriller med mer så å si gratis.

7. Les amis
Vennene da. Har fått minst tjue gode venner i løpet av de årene her, og en hel hærskare av bekjente på Facebook. I like the sound of that. Er så kjekt når man skal ut og reise i verden. Men altså, vennene. Som jeg har hatt det helt sjukt artig med. Som ikke føles franske ut i det hele tatt (ok, litt da), men som er avslappa og morsomme og gale som enhver schlugge.

friends-of-paris

8. Å utfordre meg selv språklig
Jeg snakker litt fransk her og litt fransk der. Små setninger, lengre samtaler. Jeg prøver. Jeg er så redd for å miste fransknivået, så jeg vil se masse fransk film i Norge, og kanskje få meg en fransk samtalepartner.

9. Kulturlivet
Helt ærlig, jeg er egentlig ikke i fanklubben til museer – liker best å oppleve et sted ved å spise, drikke og vandre målløst rundt – men jeg liker at det er så mye som foregår og så mye å velge i. Hvis jeg vil se Mona Lisa kan jeg det. Hvis jeg vil se en opera eller et absurd teaterstykke på fransk kan jeg det. Eller hvis jeg bare vil se en helt vanlig film på kino. Been there, done that. Alt krydrer tilværelsen på hver sin måte.

exhibition

10. Å blogge fra Paris
Føler jeg har så mye på hjertet når jeg er her nede. Hvis tiden hadde strukket til (og jeg hadde vært enda litt mer strukturert) hadde bloggen flommet over at tips og trikz jeg ikke har fått skrevet ned enda. Fotoarkivet er proppfullt av bilder jeg ikke har fått redigert.
Vet ikke hva jeg skal blogge om der oppe. Bloggens framtid er uviss.

paris

Jeg har blitt litt mer pessimist av å bo her. Livet er herlig.

Feminism Friday

2menus
Ta en ekstra titt på de to menyene over. Den fremste holder jeg, den bak holder sidemannen. Ser dere forskjellen?

For noen uker siden var vi på Goumard, en skikkelig classy, tradisjonell restaurant fra 1872. Vi har en venn som jobber der, så vi fikk fabelaktig service og halv pris på hele pakka. Vi fikk til og med ha med oss egen vin som vi kunne drikke i loungen før bordet vårt var klart. Badet var et syn for øyet – speil, kraner, vaskeservanter og fliser fra 1800-tallet. Jeg døde litt.

Men disse menyene da. Menyen jeg og de andre jentene fikk var nemlig helt uten priser, mens gutta fikk med. Og det var sykt ironisk, i og med at det var jeg som skulle betale. Selvsagt kunne jeg ikke holde munn om det, så jeg brølte til både vennene og kelnerkompisen at dette var det mest mongo jeg hadde sett noen sinne!… Fikk tildelt en meny med priser.

Jeg mener ikke å være grinete (jo, litt) – det er sikkert romantisk å la daten få velge fra menyen uten å måtte tenke på valgets pris (heh, det høres ut som en døv roman), men det er bare det at alle tar for gitt at mannen betaler. Hva med dama som har gitt mannen en restaurantopplevelse i ørtenårsgave?

Mange har felles økonomi, slik som oss… det vil si, hver av oss betaler litt her og litt der, så går det opp i opp til slutt. Denne gangen var det min tur til å betale. Frankrike er nok enda litt mer tradisjonelt tilbakestående enn Norge, men denne restauranten burde kanskje tenke seg om to ganger?

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

Ellers var opplevelsen veldig bra. Maten var insane, og her er badet:

goumard restaurant

goumard restaurant

goumard restaurant

 

Translation:
Take a second look at the two menus above. I’m holding the one in front, and my bf the one in the back. Do you see the difference?

A few weeks ago we went to Goumard, a truly classy, ​​traditional restaurant from 1872. We have a friend who works there, so we had fabulous service and half price on everything . We even got to bring our own wine that we could drink in the lounge before our table was ready. The bathroom was a sight for the eyes – mirrors, taps, basins and tiles from the 1800s. Took my breath away.

But these menus. The menu I and the other girls got was in fact entirely without prices, while the guys got  menus with prices. This was incredibly ironic, given that it was I who would pay for me and my bf. Obviously I couldn’t shut up about it, so I screamed to my friends and our waiter buddy that this was the most stupid thing I’d ever seen!… I got a menu with prices.

I don’t mean to be cranky (well, a little) – it’s probably romantic to let your date get to choose from the menu without having to think about the prices, but it’s just that everyone takes for granted that the man will pay. What about women who give their man a restaurant experience as a present?

Many couples have shared finances, like us… this means each of us pay little here and a little there, which in the end will make us pay equal. This time it was my turn to pay. France is probably a little more “traditionally retarded” than Norway, but this restaurant should perhaps think twice about the menus?

What do you think? Am I overreacting?

Other than that, the experience was very good. The food was insane, and the bathroom like a dream.

A very green house by the Eiffel Tower

Var på Musée du Quai Branly her en solskinnsdag. Veldig spennende museum, kanskje min favoritt hittil. Stikkord: Primitiv kultur, hodeskaller, smykker, totempæler. Nå har jeg bare ett museum igjen, så har jeg fullført et mål.

Men jeg vil heller snakke om grønne ting. Som denne grønne veggen utenpå museet, som ligger få steinkast unna Mister Eiffel.

eiffel tower

green wall

ida

https://www.flickr.com/photos/idasundae/13928664409/

ida

green wall

g

Etter å ha beundret skjønne grønne en lang stund (det er veldig in med plantevegger her, så det finnes flere steder i Paris, men man må liksom vite hvor de er), satte vi oss ved Eiffeltårnet og spiste hver vår croissant.

eiffeltower

sky

g

eiffeltower

Ja, hva kan jeg si? Det er fryktelig grønt her. World, I believe in you. You can do it!

 

Translation:
Went to Musée du Quai Branly the other day. Very interesting museum, maybe my favorite so far. Key words: Primitive culture, skulls, jewelry, totem poles. Now I’ve only got one museum left, then I’ve finish one of my goals. But anyways, this green wall was connected to the museum, and it’s just marvelous. It’s very fashionable with these walls in Paris, there are several, you just have to know where they are. After admiring it for a while sat in the grass by Mister Eiffel eating a croissant each. Well, what can I say? It’s awfully green here. World, I believe in you. You can do it!

Paris vintage tips

blue vintage skirt

Vil bare tipse dere om en fantastisk vintagebutikk like ved Sacre Couer. Den er liten, men full av billige skatter. I kjernen av byen finnes det mange vintagebutikker, men de har stive priser – hvert fall med tanke på at du kan kjøpe deg noe splitter nytt til samme pris. Men på Vintage Desir, som butikken heter, finner du søte skjørt, olaskjorter og eventyrlige kjoler og topper med perler og paljetter på til bare en brøkdel av prisen. Det blå polkadottskjørtet mitt kostet meg fem euro! Ikke feil å bruke minst en time her etter å ha ruslet rundt i sjarmerende Montmartre.

Vintage Desir
28 Rue Yvonne Le Tac, 75018 Paris, eller
32 Rue Des Rosiers, 75004 Paris

Translation:
Just wanted to give you a hot tip about a fab vintage clothing store close to Sacre Couer. It’s small, but full of cheap treasures. In the centre of the city there are a lot of vintage shops, but their prices are usually stiff – especially when you can get something brand new for the same price. But on Vintage Desir, which is the name of the shop, you’ll find cute skirts, denim shirts and cinderella-like dresses and tops with pearls and sequins to a fraction of the price. I gave five euros for my blue polkadot skirt! Nothing wrong with spending an hour here after walking in charming Montmartre.

Planer

paris

paris

Jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å forstå at om en drøy måned vinker jeg farvel til byen min. Jeg fatter det ikke helt. I mai er vi velsignet med hele tre helligdager, og alle lander mykt på mine jobbdager. Jeg har tilsammen fem dager igjen på jobb. Dessuten skal jeg til Barcelona. Enten blir den neste måneden veldig lang, eller veldig kort.

Jeg prøver å gjøre mest mulig ut av tiden jeg har igjen. Jeg går på utstillinger og museer, jeg trasker i gatene. Når det regner leser jeg bok eller bader med masse skum eller skriver lister. Det mangler fortsatt noen små punkter på lista før jeg kan si meg fornøyd med målene jeg må gjennomføre i Paris. Jeg vil:

Spise froskelår
Se fem museer (mangler to)
Lære en fransk sang utenat (mangler noen linjer)
Lese boka om Paris som står i bokhylla
Se sjiraffer (de har sjiraffer i dyrehagen her!!!)
Være innom fire franske regioner (jeg mangler én, men tror ikke jeg får det til før jeg drar..)

Dessuten vil jeg oppleve den ultimate franske følelsen: piknik foran Eiffeltårnet! Har planer om å ta med meg alle venner og randoms den 17. mai. Da er det bare å be til værgudene, slik vi gjør hvert år.

Jeg gleder meg også. Til å komme hjem. Skal tvinge mamma til å hente meg på flyplassen og ta meg med til paradis. Hytta. Så skal jeg knuse katten med en kos, og så skal jeg jobbe lommeboka fet og finne leilighet til beinet og meg, og så skal jeg, ikke minst, marsjere inn i kåken til verdens beste buddy og sove der til jeg blir kasta ut og så trene og trene og trene, og kanskje trene meg og buddy opp til Oslo maraton. Vi får se. Og så skal jeg klage på været som enhver nordmann.

Glis.

Foto: Helene Hille Rydén

Photos from Johannesburg, a garden and an old mill

Her om dagen var jeg på en spennende fotoutstilling. “Ponte City” av Mikhael Subotzky and Patrick Waterhouse. I Johannesburg ble det på 70-tallet bygd et digert boligkompleks, et sosialt luksusprosjekt – med butikker, frisør, vaskeri etc. i samme bygning – som dessverre endte opp med å bli et destruktivt “hood” med prostitusjon, narkotika og fattigdom.

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

le bal

Det var Maria som tok meg med. Jeg bare tulla da jeg skrev at jeg ikke gadd å bli kjent med noen nye her. Eller, jeg var bare i dårlig humør. Og jeg er så glad for å ha møtt ei sprek og kulturinteressert dame fra nord. Endelig vil noen bli med meg på museum! Dessuten er det litt artig at jeg ikke lenger er den eneste som skal dra hundebeinet i bånd opp til Norge. Maria har et bein hun óg, som skal få bli med til Hammerfest. (stakkars)

houses

Utstillingen var forresten på Le Bal, et akkurat passe stort galleri i 18e. Utenfor var det så nydelige farger på bygningene at kameraet måtte opp.

garden

En knallsøt, knalliten park med fine hus og trær.

garden

le moulin de la galette

Så trasket vi i området rundt Sacre Couer og oppdaget denne gamle mølla.

le moulin de la galette

le moulin de la galette

le moulin de la galette

Så veldig, veldig gammelparisisk. Dessverre er den såpass gammel og veldig privat, så det er ikke mulig å gå noe nærmere.

Etterpå tok Maria meg med til en liten perle av en vintagebutikk. Den skal jeg snakke om litt senere, hvis dere er greie.

 

Translation:
The other day I saw an interesting photo exhibition. “Ponte City” by Mikhael Subotzky and Patrick Waterhouse. In the 70’s of Johannesburg a huge apartment complex was built. A social luxury project – with shops, hairdresser, laundry etc. in the same building – that unfortunately turned into become a destructive “hood” with prostitution, drugs and poverty.
Maria took me there. I was only joking when I said that I didn’t bother with getting to know anyone knew here. Or, I was just in a bad mood. I’m so happy to have met such a lovely and culture interested chick from the North. Finally someone wants to go with me to the museums! It also a bit funny that I’m no longer the only one that will bring my bf up north.
The exhibition was at Le Bal, a gallery in the 18e. Outside there were some beautiful colors on the houses, so I just had to put my camera on and snap a few shots. There was also a tiny, cute park with nice houses and trees.
Afterwards we walked around in the area around Sacre Couer, and saw this old mill. It was so very, very old and parisian. Unfortunately is was so old and so very private that we couldn’t get any closer.
After that Maria took me to a little pearl of a vintage shop. I’ll talk about it a bit later, if you’re nice.

Kafédate med Inky

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

cafe de l'industrie

inky & ida

En solrik dag i forrige uke møtte jeg Inky for første gang. Det er alltid så koz å møte folk en har hatt trådløs kontakt med over lengre tid, synes jeg, og spesielt koz er det når de er like interessante og hyggelige i virkeligheten. Vi spiste på Café de l’Industrie, et tradisjonelt fransk spisested jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Det ble kylling og steak haché, ostekake og tiramisu. Vi snakket lenge, lenge, hilste på en katt og beundret kunsten og dekorasjonen på veggene. Etterpå gikk vi i de mange søte, små butikkene i Bastille-området; Ingrid prøvde blant annet hundre kjoler uten at en eneste var den perfekte match, og så satte vi oss i trappa ved operaen og tok corny selfies i ugunstige lysforhold.

 

Café de l’Industrie
16 rue Saint-Sabin, 75011 Paris

A Saturday in Paris

Her er noen flere bilder fra den kvelden med de fine folka som kom på besøk fra Barcelona.

beer
Vi satt blant annet på Le Bellerive, en bistro ved kanalen (Jaurés) som blant annet serverer byens beste burgere, og tok en øl hver. I Frankrike får man alltid peanøtter, saltstenger, oliven eller noe annet godt til drikka. Hør hør, Norge!

y
Jeg var sammen med kjekke menn.

g

e

b
..og Ungarns søteste person, Bianca, som er fem måneder på vei. Og LN, som ikke ble med på bildet.

wine

wine
Og så var det de der vinflaskene med drøye navn. Coucougnettes betyr for eksempel ‘baller’. Det smakte godt altså, hehe.

dessert at café du commerce
Og så var vi på Café du Commerce hvor vi slo til med søte desserter etter en lang middag.

dessert at café du commerce

dessert at café du commerce

paris
Så havnet vi ved denne kirken.

church

paris
Det var utrolig pent overalt. Kirskebærtrær, staselige bygninger og rolig stemning. Paris kan være deilig sånn sett.

friends in paris
Så sto vi og prata og drakk opp siste rest.

friends in paris
Og det var den beste dagen på lenge, lenge.

 

Translation:
Pictures from last weekend when we had visitors from Barcelona. It was the best day in a long, long time.