30, men fortsatt et barn… Jeg tenker vi må ta en liten titt på bursdagsfeiringa – det er jo ikke hvert år man fyller et rundt år, spesielt ikke i selveste Paris, hvor familie flyr inn og venner kommer på fest og man får gaver i lange baner. Slik ser forresten familien ut:

Her sitter vi på en mæget bra og gammel restaurant, Au Boeuf Couronné, hvor vi hadde bestilt bord til ni (forrige helg). Å gå inn i restauranten var som å gå inn i et annet århundre. For det første hadde den svingdør med plass til en og en person, for det andre kom hovmesteren til unnsetning da vi sto der og måpte innover i lokalet. For det tredje var maten helt utsøkt, bare se her:

Forrett: Reker i avokadopurré.

Hovedrett: Grillet kylling med den beste tomatbåten jeg noensinne har smakt!

Masse vin såklart.

Kelneren skar opp ost etter hva hver enkelt ville ha. Luksus lissom.

Iskrem og sorbet til dessert.

Også bursdagslys til meg. Det kom fire kelnere og sang bursdagssangen til meg på fransk! …Er det én gang jeg har lyst til å synke i jorda, så er det når folk gruppesynger for meg. Selv om de skal ha for innsatsen da…

Så var det selve dagen da. Storfamilien hadde reist. Natt til den 14. gikk storebrutters og jeg ut i nabolaget, kjøpte oss en boksøl på deling mens vi snuste i været og strakte på beina. Klokka tolv var vi hjemme igjen, og jeg fikk hjemmelaga gave. Så sov vi. Så voknet vi. Og så spratt vi champagnen.

Deretter lå jeg klint inntil skjermen og Facebook i timesvis (tragisk). Og så var den dagen over. Men så ble det plutselig 17. mai, og da var det mer fest igjen. Pølse-, vaffel- og cava-frokost hos Anja, med Synne, Hege og moi.

Alle hadde pynta seg så fint i rødt, hvitt og blått, Synne hadde tårer i øynene halvparten av tide, og det var like før vi sang nasjonalsangen! Etterpå dro vi hjem til meg og dekorerte leiligheten med fargene i det norske og franske flagget. Jeg skulle nemlig ha partyparty med tema rødt, hvitt og blått.

Seeeee gjestene gjorde en innsats med bekledningen a’! HOLY GUACAMOLY JEG ELSKER FRANSKMENN JEG ELSKER VENNENE MINE HER JEG KOMMER ALDRI TIL Å FLYTTE TIL NORGE IGJEN!!!!!!!

Tror ikke dere ønsker å se en rekke partybilder, men kan si så meget som at det varte og det rakk, og dagen etter fikk vi et anonymt klagebrev i postkassa, hvor vedkommende skrev at det var som å bo ved siden av et diskotek til klokka fem om morgenen. Hoho! Skal ramme inn brevet.

Etter at hele bursdagsuka var over kunne jeg samle sammen alle gavene jeg fikk og ta et bilde. Det er ikke ofte jeg viser fram gaver jeg får, men kanskje noen trenger gavetips?

▲ Bursdagskort – hvor koselig er det ikke å få et morsomt og håndskrevet kort nå til dags? Kjempekoselig!
▲ Hansker med sølvtråder som funker på touch-telefoner – genialt!
▲ En sjiraffring – smelt, dån, hyYyYyYyl!
▲ Krem og sminke – jeg er og blir en girly girl, får aldri nok!
▲ WHATEVER: Pakke med bokstaver til å henge opp i snor (fra Synne) – iiiiiiiiiihhhhh! Gleder meg til å sette sammen noe morsomt!
▲ Et blått og vakkert vårskjerf – kan’ke si annet enn at jeg er gal etter skjerf og bruker det hele jævla tida!
▲ Bøtte med spa-produkter (inkludert stearinlys) – hurra, hurra, hurra, gleder meg til en kald og gufsete ettermiddag!
▲ RELAX-maske til 30-åringen (takk, lillebrutters, hehe) – dødsdigg, putt den i kjøleskapet!
▲ Clutch i skinn – Kvinne-genet hyler inni meg!

Fikk også en smeltesøt plakat… Bugger!

Så fikk jeg en knallfin blomsterbukett (inkludert røde roser) fra en beundrer (ikke beinet!) og en potte med røde blomster fra en ire. Hjertet gleder seg!

Sjiraffringen up close. Er ikke det den søteste ringen i verdenshistorien?

Fikk en del andre ting også, som ikke er så interessant for dere. Kan jo bare si at kontoen har vokst, så nå er jeg snart Onkel Skrue i min egen pengebinge. Jeg fikk forresten aldri den kaninen. Bah.. når jeg får meg hus og hage blir det payback time – da skal jeg invistere i en kanin og en katt, bare fordi beinet er en gris dust.

Såeh, hvordan føles det å være tredve? Jo, nå skal du høre. Man blir rett og slett en heeelt annen person over natta, personlighet, utseende og alt. Så det er bare å glede seg! Kan’ke bli verre enn det er nå vøtt.

Lørdag. Franskbeinet tok sykkelen sin, mens jeg leide meg en Velib, og så syklet vi sørover langs trafikkerte veier, helt til vi kom til Vincennes, som ligger i utkanten av Paris. Der ligger Parc Floral (med de store PARIS-bokstavene) og Bois de Vincennes (Vincennes-skogen). Vi tråkket og tråkket langs asfalterte stier rundt et digert vann, hvor mennesker leide seg små robåter for en romantisk rotur i det strålende været. Det gjorde ikke så mye at kjedet på sykkelen til beinet datt av og at han ble tilgriset av olje av å sette det på igjen. Han gned det verste av på noen grønne blader, og så dro vi innom et vennepar av oss, bare for å si bonjour, men de bød oss på øl og ost i den lille hagen deres – og beinet fikk vasket lankene sine. Kirkeklokkene over oss ringte klokken seks, og da var det på tide å sykle hjem igjen. Sure bein i oppoverbakkene, men man kan ikke grine av den grunn, når man har et happy bein ved siden av seg.

Søndag. Jeg vasket og malte to møbler vi hadde funnet ute i gatene tidligere – vi har det med å ta med oss brukte gjenstander hjem på sene, fuktige kvelder. Senere tok på vi på oss solbrillene og gikk ut på oppdagelsesferd langs kanalen. Vi gikk i gater vi ikke har gått i før, tittet innom en spennende butikk og drømte om kald pils og crêpes avec nutella.

Hva kan jeg si? Kom til Paris.

Feirer gjennomført jobbintervju med en is.

Og ellers skinner sola sånn halvveis gjennom skyene. Trærne er grønne, menneskene er gladere og brannmennene i bakgården løfter vekter som aldri før. Koser meg.

Hei dere! Tusen takk for alle fine og fjonge ordtak i forrige post. Nå blir Photoshop glad, skal dere se! Må ta det litt i rykk og napp, for tiden er knapp for ei som jobber og sitter på metroen og driver magasin og har et.. eh.. sosialt liv. Men det er supert, nå kan jeg bare gå tilbake i tid og finne masse inspirasjon til bildene mine. Merci à tous!

I går gikk togpersonalet ut i spontan streik ved 18-tiden. Pourquoi? Vel.. en person hadde slått ned en “agent”, regner med at de mener en av de ansatte, så da er det bare å sette alle ansatte i ventemodus og kansellere tog i fleng. Pourquoi?? For å sette et standpunkt og si at her står vi sammen, dere, ingen får føkke med togpersonalet i Paris! HAH, tror den slår NSB ass! Jeg kom meg hjem til slutt, jeg altså, ingen fare med meg, men det var fullpakket kaos på togstasjonen Saint Lazare.

Det er herlig å være i Paris nå for tiden. Vel, været skifter hver dag, og de dagene det er surt og kaldt har jeg mest lyst til å bare være inne. Men av og til titter sola fram bak en sky, og det er en frisk bris som minner om vår. I en sprekk i en bygning ved jobben min har en hel koloni av fugler bosatt seg, de flyr fram og tilbake og liver opp asfaltjungelen med sin evinnelige kvitring – om enn bare i den lille gaten jeg jobber i.

Ute er det lyst til sent på kveld. I skrivende stund er klokka åtte-ish og det er så deilig å sitte ved hjemmekontoret mitt og skrive noen salige ord, mens jeg kikker over på bygningen ovenfor og ser at familiene pusler med middag, noen røyker ute på balkongen, og brannmennene løfter vekter og klatrer i tau i treningsrommet i første etasje. Og himmelen er grå, men lys. Humøret føles lettere og jeg ser  med koseblikk på de neste månedene som kommer.

I helgen får vi besøk fra Spania. Eller, det er én fransk og ei ungarsk, men de bor i Barcelona. Og de er så utrolig fine folk, så jeg gleder meg til å ha en hel helg sammen med dem. Det blir nok mye vin og rum og chorizo, og sikkert en del utvandring – hehe, bare ut og vandre i Paris, da.

Her har dere noen random bilder fra livet…

• Det er alltid noe å gjøre og alltid noe nytt å se. Paris går aldri tom.
• Boulangerie-ene, ‘nough said!
• Majestetiske bygninger, phet streetart og andre Instagram-motiv.
• God vin til fire-fem euro.
• Eiffeltårnet, som alltid minner meg på at jeg bor i verdens vakreste by.
• At alt er tilgjengelig, rett utenfor min egen lille dør.
• De morsomme, fine, flotte, rare butikkene som ikke finnes andre steder.
• At jeg kan slå av og på forståelsesknappen når jeg sitter på metroen og folk skriker til hverandre og jeg ikke er interessert i å høre på krangling, eller når det kommer en viktig beskjed fra høytaleren på togstasjonen og jeg trenger informasjon.
• Franske barter og vesker og høye hæler. Den klassiske stilen er en sikker vinner her.
• At jeg blir så innmari patriotisk. Det er nesten litt deilig å lengte hjem.
• Å møte norske bloggejenter og få venner for livet.
• Sen middag på restaurant. Pestomarinerte snegler til forrett, kylling eller kanin i midten og mousse au chocolat til dessert. Og vin, masse vin – direkte fra vinkjelleren.
• Mangfoldet, med tanke på både menneskene og stedene. Svart, brun, rosa, gul. Skittent og falleferdig, rent og grandiøst.
• Parkene, ååh, parkene! Kan ligge, sitte og gå der i timesvis.
• Louvre og Château de Versailles, som begge er storslagne kunstverk i seg selv.
• Crépes med Nutella, crépes med ost, skinke og egg.
• At det egentlig ikke er så kjempelangt mellom bydeler, man kan faktisk spasere, for metro suger og stinker.
• Å lese i menyer, i gratisaviser og på reklameplakter og lære noe språklig nytt hver dag.
• Franskbeinet, såklart!

• Det evinnelige papirarbeidet som må til for å få fikset enhver administrativ ting.
• Lite samarbeidsvillige og lite forståelsesfulle franskmenn i en vanskelig situasjon. Du blir bare sendt videre, fordi ingen vil ta ansvar, spesielt når du ikke snakker fransk.
• At det finnes så sjukt mange mennesker med jævlige meninger her. Ifølge politiet var det 300.000 (eller 1.4 millioner, i følge arrangørene) som demonstrerte MOT ekteskap og adopsjon for homofile i helgen. I tillegg var det en gjeng unge folk som reklamerte for demonstrasjonen på metroen i forrige uke, og fikk meg til å ta imot en av de stygge brosjyrene deres, siden jeg trodde de var for ekteskap for alle. Hadde jeg visst, hadde jeg muligens gitt dem en på tygga.
• Hvitt brød over hele linja.
• Å ikke kunne se og snakke med og kose på Kristin og Karine og Bønna og Bianca og alle de andre fine vennene mine i Oslo.
• Ironisk nok, at jeg føler at jeg må bruke alle feriene på å reise til Norge.
• Hundedritt!
• Dubbing på TV, og at folk faktisk ser på det! (Heldigvis ikke beinet!)
• At hvorenn du går kjenner du et lite hint av sigaretter.
• At jeg må ta drittjobber mot luselønn, fordi ingen vil ansette noen uten superb fransk.
• Å bruke altfor mye tid nede i undergrunnen.

Denne sinnssyke Oreo milkshaken ble min en dag i forrige uke, da Synne og jeg møtte en tredje nordmann for litt nasjonalt samvær. Anja, den fjonge frøkna på bildet under, tok kontakt etter å ha sett en annen kanel-sammensvoren i Synne. Bloggen hennes heter jo tross alt Et dryss kanel, og det er absolutt for en grunn! Kanel på grøt, frokostblanding, kaffe, pølser…?

Anja jobber som maskør i operaen (hvor kult!?) og har vært pariser i ni år (sånn kan det gikk!). Sprek dame med svensk type og to søte, små pelsdotter, som Synne og jeg fikk gleden av å møte denne uka! Anja inviterte oss nemlig hjem til seg på VAFLER med BRUNOST! Det var så hjemlig og godt at jeg holdt på å dette av stolen!

Er ikke pelsdottene søte?! De heter Pinup og Elvis. (Det nederste bildet er en parykk og må ikke forveksles med hund)

Jeg bare elsker når folk tar kontakt og vil ta en kaffe. Det var slik Synne og jeg møttes også. Det er så mange venner som finnes der ute, man har bare ikke møtt dem ennå. Og så er det jo ekstra hyggelig når internett-stalkers er bra folk og ikke gærne kannibaler som vil spise hjernen din.