30, men fortsatt et barn… Jeg tenker vi må ta en liten titt på bursdagsfeiringa – det er jo ikke hvert år man fyller et rundt år, spesielt ikke i selveste Paris, hvor familie flyr inn og venner kommer på fest og man får gaver i lange baner. Slik ser forresten familien ut:

Her sitter vi på en mæget bra og gammel restaurant, Au Boeuf Couronné, hvor vi hadde bestilt bord til ni (forrige helg). Å gå inn i restauranten var som å gå inn i et annet århundre. For det første hadde den svingdør med plass til en og en person, for det andre kom hovmesteren til unnsetning da vi sto der og måpte innover i lokalet. For det tredje var maten helt utsøkt, bare se her:

Forrett: Reker i avokadopurré.

Hovedrett: Grillet kylling med den beste tomatbåten jeg noensinne har smakt!

Masse vin såklart.

Kelneren skar opp ost etter hva hver enkelt ville ha. Luksus lissom.

Iskrem og sorbet til dessert.

Også bursdagslys til meg. Det kom fire kelnere og sang bursdagssangen til meg på fransk! …Er det én gang jeg har lyst til å synke i jorda, så er det når folk gruppesynger for meg. Selv om de skal ha for innsatsen da…

Så var det selve dagen da. Storfamilien hadde reist. Natt til den 14. gikk storebrutters og jeg ut i nabolaget, kjøpte oss en boksøl på deling mens vi snuste i været og strakte på beina. Klokka tolv var vi hjemme igjen, og jeg fikk hjemmelaga gave. Så sov vi. Så voknet vi. Og så spratt vi champagnen.

Deretter lå jeg klint inntil skjermen og Facebook i timesvis (tragisk). Og så var den dagen over. Men så ble det plutselig 17. mai, og da var det mer fest igjen. Pølse-, vaffel- og cava-frokost hos Anja, med Synne, Hege og moi.

Alle hadde pynta seg så fint i rødt, hvitt og blått, Synne hadde tårer i øynene halvparten av tide, og det var like før vi sang nasjonalsangen! Etterpå dro vi hjem til meg og dekorerte leiligheten med fargene i det norske og franske flagget. Jeg skulle nemlig ha partyparty med tema rødt, hvitt og blått.

Seeeee gjestene gjorde en innsats med bekledningen a’! HOLY GUACAMOLY JEG ELSKER FRANSKMENN JEG ELSKER VENNENE MINE HER JEG KOMMER ALDRI TIL Å FLYTTE TIL NORGE IGJEN!!!!!!!

Tror ikke dere ønsker å se en rekke partybilder, men kan si så meget som at det varte og det rakk, og dagen etter fikk vi et anonymt klagebrev i postkassa, hvor vedkommende skrev at det var som å bo ved siden av et diskotek til klokka fem om morgenen. Hoho! Skal ramme inn brevet.

Etter at hele bursdagsuka var over kunne jeg samle sammen alle gavene jeg fikk og ta et bilde. Det er ikke ofte jeg viser fram gaver jeg får, men kanskje noen trenger gavetips?

▲ Bursdagskort – hvor koselig er det ikke å få et morsomt og håndskrevet kort nå til dags? Kjempekoselig!
▲ Hansker med sølvtråder som funker på touch-telefoner – genialt!
▲ En sjiraffring – smelt, dån, hyYyYyYyl!
▲ Krem og sminke – jeg er og blir en girly girl, får aldri nok!
▲ WHATEVER: Pakke med bokstaver til å henge opp i snor (fra Synne) – iiiiiiiiiihhhhh! Gleder meg til å sette sammen noe morsomt!
▲ Et blått og vakkert vårskjerf – kan’ke si annet enn at jeg er gal etter skjerf og bruker det hele jævla tida!
▲ Bøtte med spa-produkter (inkludert stearinlys) – hurra, hurra, hurra, gleder meg til en kald og gufsete ettermiddag!
▲ RELAX-maske til 30-åringen (takk, lillebrutters, hehe) – dødsdigg, putt den i kjøleskapet!
▲ Clutch i skinn – Kvinne-genet hyler inni meg!

Fikk også en smeltesøt plakat… Bugger!

Så fikk jeg en knallfin blomsterbukett (inkludert røde roser) fra en beundrer (ikke beinet!) og en potte med røde blomster fra en ire. Hjertet gleder seg!

Sjiraffringen up close. Er ikke det den søteste ringen i verdenshistorien?

Fikk en del andre ting også, som ikke er så interessant for dere. Kan jo bare si at kontoen har vokst, så nå er jeg snart Onkel Skrue i min egen pengebinge. Jeg fikk forresten aldri den kaninen. Bah.. når jeg får meg hus og hage blir det payback time – da skal jeg invistere i en kanin og en katt, bare fordi beinet er en gris dust.

Såeh, hvordan føles det å være tredve? Jo, nå skal du høre. Man blir rett og slett en heeelt annen person over natta, personlighet, utseende og alt. Så det er bare å glede seg! Kan’ke bli verre enn det er nå vøtt.

Lørdag. Franskbeinet tok sykkelen sin, mens jeg leide meg en Velib, og så syklet vi sørover langs trafikkerte veier, helt til vi kom til Vincennes, som ligger i utkanten av Paris. Der ligger Parc Floral (med de store PARIS-bokstavene) og Bois de Vincennes (Vincennes-skogen). Vi tråkket og tråkket langs asfalterte stier rundt et digert vann, hvor mennesker leide seg små robåter for en romantisk rotur i det strålende været. Det gjorde ikke så mye at kjedet på sykkelen til beinet datt av og at han ble tilgriset av olje av å sette det på igjen. Han gned det verste av på noen grønne blader, og så dro vi innom et vennepar av oss, bare for å si bonjour, men de bød oss på øl og ost i den lille hagen deres – og beinet fikk vasket lankene sine. Kirkeklokkene over oss ringte klokken seks, og da var det på tide å sykle hjem igjen. Sure bein i oppoverbakkene, men man kan ikke grine av den grunn, når man har et happy bein ved siden av seg.

Søndag. Jeg vasket og malte to møbler vi hadde funnet ute i gatene tidligere – vi har det med å ta med oss brukte gjenstander hjem på sene, fuktige kvelder. Senere tok på vi på oss solbrillene og gikk ut på oppdagelsesferd langs kanalen. Vi gikk i gater vi ikke har gått i før, tittet innom en spennende butikk og drømte om kald pils og crêpes avec nutella.

Hva kan jeg si? Kom til Paris.

Feirer gjennomført jobbintervju med en is.

Og ellers skinner sola sånn halvveis gjennom skyene. Trærne er grønne, menneskene er gladere og brannmennene i bakgården løfter vekter som aldri før. Koser meg.