Prosjekt kultur

Click here for the English version of this post!

Prosjektet mitt inneholder jo noen delmål, som å lese ti klassikere og besøke fire andre regioner i Frankrike. Nå har jeg ikke kommet så langt ennå. Har vært stuck i Paris siden jul, og har kun lest nyere romaner. Men jeg kan jo fortelle dere hva jeg (og Synnehar gjort! Kanskje noen får nye tips de kan sette på parislista si?

  • Testet en ny restaurant (av fem)
  • Besøkt to nye museer (av fem)
  • Sett en konsert (av fem)

Har dere lyst til å se?

Først var vi på vegetarrestaurant og feiret Synnes fødselsdag. Det er den beste maten jeg har smakt på lenge. Jeg hadde quiche, Synne crépes, Hélène tofu og grønnsaker, og alle smakte på alt. Forrettene var forresten også sykt gode, samosa og vårrullaktige greier som lagde fest i munnen! Stedet heter Loving Hut (ikke en klein, erotisk bule slik det høres ut) og ligger i 92 boulevard Beaumarchais. Jeg skal definitivt tilbake.

veggie quiche

En fridag dro vi til katakombene, som ligger under store deler av Paris. For et mørkt og stemningsfullt sted! Folk med klaustrofobi hadde fått.. klaus, for det var kilometer med trange, enkelt belyste ganger, lavt under taket og hodeskaller så langt øyet kunne se! 6 millioner har nemlig sin grav i katakombene, da hele kirkegårder ble flyttet ned dit. Veggene var dekorert med hjerter og kors av hodeskaller, og det var leggbein og lårbein fra gulv til tak. Meget spesielt.

catacombes

catacombes

catacombes

En annen dag besøkte vi Musée d’Orangerie, for der hadde ingen av oss vært før. Der henger for tiden vannliljene til Monet. To saler med fire digre malerier hver. Vi ble sittende der en lang stund, mens vi prøvde å velge hvilket vi likte best.

musee d'orangerie

Jeg kjøpte meg postkort, så nå får Renoir (Le Clown) og Rousseau (L’Enfant à la poupée) henge ved siden av Pippi.

postcards

Så var det konsert. Anja, vår venninne i operaen, hadde fikset billetter til generalprøven av Verdis Requiem. Det var storslagent og flott og gåsehud overalt. Dere trenger bare se de 30-40 første sekundene nedenfor for å skjønne hva jeg snakker om. Gåsehud, ass.

So there you go… nå har Synne forlatt Paris til fordel for Oslo, så nå må jeg finne meg nye venner. Sukk. Heldigvis ses vi i Oslo om ikke lenge, for da kommer jeg trippende etter.

Click here for the English version of this post!

Observasjoner fra en joggetur

  • Nå klarer jeg jammen å løpe 40 minutter sammenhengende, til og med i den slake bakken som snor seg oppover i utkanten av joggeparken min, hurra!
  • Noen ganger jogger jeg like fort som en høy mann går. Det er helt greit. Bare jeg jogger.
  • En eldre mann pusser tennene sine i parkens vannkran, en annen fyr ligger slengt nedpå gresset og drikker øl, han hilser på meg. Jeg bare jogger.
  • Jeg må lage meg en ordentlig spilleliste. Ingenting holder motivasjonen i gang som fet musikk. Lurer på om bloggleserne mine har noen funky spillelister…
  • Ingenting er så skrive-inspirerende som løping utendørs.
  • Nå er sikkert purpurrød i trynet. Stakkars folk, blir motsatt blenda, de.
  • Beina kunne gjerne vært litt lettere. Begynner å bli litt lei av å jogge museskritt.
  • Må jeg trene intervall for å bli raskere? Vet ikke helt hvordan jeg skal trene det.
  • Nå er jeg forresten oppe i 14 push-ups. Lurer på når jeg vil klare 20.
  • Gleder meg til å bruke den bikinien jeg har fått sponset av festivalbloggen. Det blir meg og Rihanna liksom.
  • Jeg trener forøvrig ikke for å bli finere, men fordi jeg lider av 30-årskrise.
  • Lurer på om Siri klarer Sub 40 i dag!?
  • Lurer på hvilket løp jeg skal stille med startnummer i? Jeg orker ikke tanken på papirarbeidet som sikkert må til for å stille i et løp i Paris!
  • Ah, parkene her er så forseggjorte. Se, nå har de fjernet alle blomstene og sådd ny jord!
  • Der er han med ølet igjen, ja. Ser deilig ut med øl så tidlig på dagen.
  • Denne trappa her er så sjukt bra for hjertet, lungene og ræva mi.
  • Neste gang skal jeg prøve meg på en spurt x 4 opp trappa. To ganger er for dårlig!
  • Jeg kan rett og slett kjenne at lungene utvider seg, ajajaj, det svir!
  • Tror jeg museskritter hjem.

A sunny greeting

kom da sommern

Jeg har hatt denne lille solhilsenen hengende på veggen de siste par ukene, fordi englene har hatt blærekatarr oppe blant mørke skyer since forever. Og endelig – nå kan jeg trygt hevde at solhilsener og soldans funker! Været har blitt bedre og bedre de siste dagene, og resten av uka er spådd til supersommerlige forhold også. Jeg blir så happy når englene har late dager, eventuelt bruker truseinnlegg, høhø.

I dag har jeg på meg blomsterskjørt, høye hæler og håret i hestehale. Det var deilig å legge igjen jakka hjemme nå, gitt. En annen deilig ting: Jeg jogget før jobb i dag! Dere må tro det har rabla for meg når jeg sier det var deilig, men det var faktisk det! Blir motivert når jeg kjenner at jeg klarer litt mer for hver gang. Jeg hadde ikke så god tid, men det ble 40 minutter ren jogging, samt push-ups. I videologgen klarte jeg ni stykker, på mandag klarte jeg elleve, og i dag tok jeg 12! Skal jammen klare 20 innen sommeren er omme.

I dag har Synnebollen bursdag, hipp hipp! Vi skal ut og spise, og alle må klikke på henne (ikke mentalt, men meta-fysisk) og gratulere henne med dagen. Snart reiser hun fra meg, så vi må bruke hver eneste mulighet til å nyte Paris sammen.

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

I’ve had this little sun greeting hanging on the wall the last couple of weeks (it means something like “Summer, come!”), because the angels have had a bladder infection up there amongst the dark clouds since forever, it seems. And finally – now I can safely say that sun greetings and a little sun dance work! The weather is becoming better and better, and it’s supposed to be great the rest of the week too. I’m so happy when the angels are having lazy days, or use panty liners, haha.
Today I’m wearing a floral skirt, high heels and have my hair in a pony tail. Yay! It was really nice to leave my jacket behind today. Another lovely thing: I was jogging before work today! You must think I’m crazy when I say that it was lovely, but it was! I get really motivated when I can push myself a little bit more each time. I didn’t have much time, but I ran in the park for 40 minutes and did push-ups at home. In my videolog I managed to do 9 push-ups, on Monday I did 11, and today I did 12! I’m gonna do 20 by the end of the summer.
Today it’s Synnebollen‘s birthday, hip hip! We’re going out to eat, and all of you should click on her name and tell her happy b-day, yo! Soon she’ll be gone, so we have to use every possible chance to enjoy Paris together.

A Saturday walk in Paris

I går tok jeg og mine to mannebein (kompis av beinet var på besøk) beina fatt, siden det var nesten-strålende vær og sånt. Her er 13 bilder fra dagen.

Først gikk vi ned til Place de Gambetta, hvor bydelens rådhus ligger..

a walk in paris

Elsker alle blomsterhandlerne som finnes på hvert gatehjørne..

a walk in paris

Ble litt tørste, da er Oasis en engel på boks! Tropical er den beste læskedrikken i verden. Kurerer gruff, skjelving og verre..

a walk in paris

Vi gikk gjennom Père Lachaise, kirkegården, ett av mine favorittsteder i byen. Flaks at vi bor så nærme..

a walk in paris

I det fjerne kunne vi såvidt skimte toppen av Eiffeltårnet..

a walk in paris

Så da ble det en liten rast på en benk for å nyte utsikten og diskutere fransk politikk og sånt..

a walk in paris

Ble sultne. Nordisk salat på alle tre. Sjukt godt..

a walk in paris

Videre på turen åpenbarte en park seg helt plutselig, uten at noen helt skjønte hvordan vi havnet der..

a walk in paris

Måtte selvsagt ligge litt i gresset, kjenne sola i fjeset, vinden i håret, duggen i rumpa osv., og ta bilde av min nye veske, som er akkurat stor nok til kamera, solbriller og litt annet rask..

a walk in paris

Så gikk vi opp på broen og inn på “den grønne korridoren”, eller La Coulée Verte som den heter på fransk, som jeg har skrevet om og fotografert før..

a walk in paris

Endelig på Bastille, hvor det var hundrevis av rød- og svartkledde mennesker som fyrte opp stemninga til rugbykamp (de tapte)..

a walk in paris

Vi satte oss på en liten pub og drakk Pepsi (ikke Max dessverre), før vi tok bussen hjem og lagde mojitos og spiste søte jordbær..

strawberries and mojito

Og franskbeinet lagde sin spesialrett risotto, som vi spiste sammen med enda en kompis..

risotto

Og jeg følte meg skikkelig kul som hadde tre franskbein til bords, helt alene lissom. Men så satte gutta på nevnte rugbykamp, og sånt kjeder meg til døde, så jeg satte meg foran skjermen og Oh Chérie-et litt.

Og så var den dagen over. Dere gjort i helga da?

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

We’ve had a friend of my boyfriend visiting this weekend. And this was our Saturday. We went down to Place de Gambetta and through Père Lachaise, the famous cemetery, where we saw the very top of the Eiffel tower. Had to sit down for a rest and a chat. Then we were deadly hungry, so all of us had a Nordique Salade each. Yum! Further on, suddenly we came into a beautiful park. We had to sit down in the grass of – to feel the sun in our faces, the wind in our hair and the dew from the grass in our asses, etc. Haha. I had to picture my new handbag which is big enough for my camera, sunglasses and some other stuff. Then we went over the bridge and onto “the green corridor”, or La Coulée Verte as they say in French – I’ve written about it and photographed it earlier, click on the link. Finally we ended up at Bastille where there were a lot of people in red and black, stirring up the atmosphere for a rugby game. We sat down in a small pub and had Pepsi (not Max unfortunately, it’s the best!), before we grabbed the bus home. There we made mojitos and ate sweet strawberries, and my boyfriend made his special dish, risotto. Another friend of his came over and I felt übercool dining with three French guys. But then they put on the rugby game, which normally bores me to death, so I sat on the computer and worked a bit on the magazine. And then it was time to go to bed. So.. what did you do this weekend? 

20 push-ups, first attempt

Var ute og jogget før i dag, og så tenkte jeg at “nå går startskuddet for kjøret fram mot 20 push-ups”! Og da kunne jeg jo like greit fange framgangen på film, slik at dere kan følge med – og så blir det ikke så lett for meg å sluntre unna.

Merker at bokstavkjeks er noe munnen min er glad i, for jeg klarer faen ikke ordlegge meg riktig. Jeg skal for eksempel ikke ta “20 push-ups i løpet av Day Zero-prosjektet”, men en gang i løpet av prosjektet! Stor forskjell.

Hvor mange tror dere jeg klarer a’?

This is a video I made today after running in the park. One of my goals for the Day Zero Project is to do 20 push-ups, and this is my first attempt. You English speakers probably won’t understand what I’m saying, but at least you can count how many I’m able to do. I realize I look totally stupid, but it’s all for your amusement.

To be continued….

Follow your instinct, find your Spirit

bloggpraten

Denne måneden må dere sørge for å få med dere et eksemplar av Spirit. Selveste Ida Sundae pryder den ene siden med et smil om munnen og preik om blogg og Oh Chérie og sånt. Ellers er det mulig å lese hele magasinet her, selv om oppløsningen ikke er like god som blekk på papir. Jeg liker forresten hvordan Marie har omtalt meg som blogger og gründer! Det høres så fancy ut. Betyr det at jeg må få meg dress og businesskort?

Det kjennes ut som det er så mye som skjer for tiden. Bloggikon, festivalskribent og magasinspaltist. Hehe, overdriver nå altså. Jeg har nettopp fått beskjed om at jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på for en måned siden. Det går helt greit. Jobben gikk til en som hadde god fransk og tidligere erfaringer fra bransjen. Planen nå er å sette rumpa på flyet den 1. juli, og lande trygt og godt i gamle-barnehagen i Oslo den 2. Det blir knusekoselig å se kolleger og småttiser igjen, tjene penger og ikke minst få oppleve Oslo-sommeren igjen. Har hørt rykter om 25 grader og utepils, mens vi her i Paris har hatt ni grader og m(inne)stund for sola.

Vet dere hva eller? Alt ordner seg! Alltid! Derfor har jeg ikke engang orket å bekymre meg for fremtiden. Beinet har vært mer bekymra enn meg, stakkar. Men av tredve års erfaring vet jeg at man klarer seg, selv om man er lutfattig og lever på luft. Penger er ikke alt, mangelen på dem er bare en unnskyldning vi bruker for å ikke gripe sjanser her i livet. (Jeg føler jeg har grunn til å si dette etter å ha levd på 500 euro i måneden i ett år, det er mindre enn en norsk student får av staten..)

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

This month there’s an interview with me in the Norwegian magazine Spirit. I’m talking about the blog, Oh Chérie and other stuff. You can read Spirit here. I like the way Marie has described me as a blogger and entrepreneur! It sounds so fancy. Does this mean I need to get a suit and business cards?
It feels like there’s a lot going on nowadays. Blog idol, festival writer and magazine columnist. Hehe, you should know I’m exaggerating a bit. I just received the message that I didn’t get the latest job I’ve applied for, which I’m okey with. The position was given to someone who spoke French and had experiences in the industry. Now my plan is to head over to Norway the 1st of July to work in the kindergarten I used to work in before I came to Paris. It will be really good to see my colleagues and the little ones, to earn money and to spend time in Oslo again. I’ve heard rumors about 25 degrees and beers in sun, while here in Paris we’ve had 9 degrees and a memorial for the sun.
You know what? Everything will work out fine! Always! I haven’t even begun worrying about the future – my boyfriend has been more concerned than me – because from 30 years of experience I’ve come to learn that you will always make it, even if your dirt poor and live on air. Money isn’t everything. The lack of it is only an excuse we make to not take chances in life. (I’m saying this after living on 500 euros a month for a year, that’s less than what a Norwegian student get from the State..)

The anonymous complaint

french complaint letter

En av dere spurte om jeg kunne legge ut klagebrevet vi fikk etter 17. mai-festen, inkludert oversetting, og du får selvfølgelig ønsket ditt oppfylt, lille fugl. Jeg synes brevet er komisk, i og med at det er anonymt. Jeg får ikke videre respekt av anonyme naboer. Hvor mye mer slagkraft hadde ikke brevet hatt om det hadde vært signert med navn? Det er også ganske underlig hvordan de omtaler oss som en nattklubb, da vi har hatt fest sånn circa én gang i året siden vi flyttet hit. Vi har også vært nøye med å henge opp nabovarsel de to gangen jeg kan huske å ha hatt stor fest. Én gang i året med høy musikk synes jeg enhver nabo bør tolerere. Det burde inn i naboloven, spør du meg. Det er ikke hver dag vi feirer nasjonaldagen + 30 år med Ida! ––– Ifølge franskbeinet har brevet mange skrivefeil, men er oversatt nedenfor i god engelsk stil.

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

One of my readers asked me to publish the complaint letter we got after our party the 17th of May, including a translation, and as always I listen to my readers. I think the letter is quite funny, in that it’s anonymous. I don’t get much respect for anonymous neighbors. How much more impact wouldn’t the letter have had if it had been signed with a name? It’s also quite peculiar how they describe us as a nightclub, as we’ve had like one party per year since we moved here. We’ve also been careful notifying the neighbors those two times we’ve had a party. It should be like a neighbor law that says that every neighbor is allowed one party with loud music each year. It’s not every day we celebrate the national day + 30 years of Ida! ––– According to my boyfriend the letter is full of mistakes, but below I’ve translated it for you in English.

Hello,

We want to be tolerant, but within a certain limit!

We ask you to think about your poor neighbors who sometimes have to sleep and get up early the next day! (not to mention the elders!)

From midnight, you should at least have the kindness to tone it down: voice + music! (and not continue until 5 o’clock!)

We are several people who no longer can support this because your parties are repeated too often. We have the impression to live nextdoor to a nightclub!

Imagine if everyone would do the same: it wouldn’t be bearable for you, just like it is for us! If nothing changes, we will unfortunately be obliged to call the police the next time… Thank you for thinking of your neighbors so this won’t happen. It would be a pity for you…

We all think that just a little goodwill and concern for others from your part will do! Thanks in advance for your understanding!

Published

published

49. Få en tekst publisert i et tidsskrift/magasin/avis

Hvordan går det med Day Zero-prosjektet? Jo takk. Jeg har nylig fullført mitt første kreative mål, og det kjennes bra. Skal sies at dette ikke er et stort magasin, og dere kommer aldri til å holde det i hendene selv, i hvert fall ikke om du ikke bor i Oslo og har tilknytning til en viss arbeidsplass. Men uansett – å kunne bla opp i et magasin og se mine egne ord på trykk, det fører til mersmak. Teksten kan leses her.

Bak den flisete neglelakken, som dere jenter legger merke til med ørneblikk, kan dere også se at neglene er intakt. Så å holde fingra vekk fra fatet (kjeften) er så langt i boks. (78. Ikke bite negler så lenge Day zero-prosjektet er i gang)

100 kroner er forresten puttet på min mentale sparegris (98. Donere 50 kroner til nevnte hjertesak for hvert mål jeg feilet på), for jeg har ikke klart å holde to av målene, nemlig: 70. Løpe minst to ganger i uka og 71. Gå minst en halvtimes tur hver dag. Jeg visste jo at jeg ikke ville klare disse, men det var verdt et forsøk. Det ble altfor mye festing og besøk rundt de tider da prosjektet startet til at jeg kunne drive og løpe som en galing rundt parken her. Dessuten regner det KONSTANT, no joke, og jeg er svært motvillig til å bli klissvåt på tur. Seriøst, hver morgen våkner jeg opp og tror jeg bor i Bergen!

Men, skal fortsette å løpe og gå selv om målene gikk åt skogen.

Alle målene mine kan du lese her, eller du kan følge DZP-profilen min her.

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

49. Get an article published in a magazine or newspaper

So, how’s the Day Zero Project going? Well, thanks. I recently completed my first creative goal, which feels good. It’s not a big magazine, and you’re not going to get a hold of it, at least not if you don’t live in Oslo and have connections to a certain workplace. But anyways – to open up a magazine and see my own words in black and white,.. it leads to wanting more. You can read the text here (it’s in Norwegian).
Under the chipped nail polish, which you girls will notice at a glance, you can also see that my nails are intact. So, so far I’ve managed to keep my fingers off the plate (mouth). (78. Don’t bite my nails as long as the project is running)
By the way, I’ve put 10 euros in my mental piggy bank (98. Donate 5 euros to a cause for each goal I failed), because I haven’t been able to do two of the goals, which are: 70. Run at least twice a week, and 71. Walk for at least 30 minutes every day. I knew I wasn’t gonna make it, but it was worth a try. My excuse is too much partying and family visiting around the time that the project started. Also, it rains like crazy everyday, no joke, and I don’t want to get all soaked up running around like a maniac in the park. Every morning it feels like I live in Bergen, the wettest place in Norway! But, I will continue running and walking, even if I fucked up my goals.
You can read all of my goals here, or you can follow my DZP-profile here.

Blogging the island

festival

Hey hey hey, party people! Gode nyheter! I sommer skal jeg dekke Øya-festivalen for festivalbloggen. Jeg gleder meg så innmari, for det er tre år siden jeg var på Roskilde og enda lenger siden jeg var på Øya. Dere kan tro jeg har seriøse festivalabstinenser. En konsert er liksom ikke nok. Det er stemningen, magien, ølet og folket som utgjør en festival til den ultimate musikkopplevelsen.

Håååh, jeg skal være Gerd og ha vorspiel på hotellrommet og få et crush på Damon Albarn igjen! (hadde ham på veggen som tenåring) Og så skal jeg lære meg alle sangene til Razika utenat og være crazy fan på konserten deres.

Noen av dere som skal dit? 6.-10. august, fortsatt ledige biletter.

Les introduksjonsinnlegget om meg, da vel! (legg gjerne igjen en kommentar om hvor kul og flink og gerdete jeg er)

▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲▲

Hey hey hey, party people! Good news! This summer I will cover the Øya festival (“the island” festival) in Oslo for the Festival blog. I’m really looking forward to it! It’s been three years since I went to Roskilde festival (Denmark) and even longer since Øya. I’ve got some serious festival cravings, y’all. A concert just isn’t enough for me. It’s all about the atmosphere, the magic, the beer and the people that makes a festival the ultimate music experience.
Whoooh, I’m going to be Gerd (my drunken alter ego) and stay at a hotel room and get a crush on Damon Albarn again! (I had loads of posters of him when I was a teenager.) And I will learn all the songs of Razika by heart and be a crazy fan at their concert.
Anyone of you going? 6th-10th of August, still available tickets.
Read the introduction post about me, if you want! (and please leave a message there about how cool I am)

Inside Odd Nerdrum’s house

odd-nerdrum-exhibition-17

Bra førstebilde, hæ? En lørdag for en stund siden dro jeg på tur med Anja, Magnus, Hege og franskbeinet til Maison Laffitte (hehehh) for å ta en nærmere titt på Odd Nerdrums herskapshus. Mannen var ikke å se, ikke den erigerte snoppen hans heller (kanskje like greit?), men barna hans sto for vertskapet og der var flust av andre selvportretter.

Det jeg liker med Odd Nerdrums malerier er at han maler seg selv inn i middelalderske framstillinger. De gir meg typ Game of Thrones-følelse, og det kan ikke være annet enn bra – jeg var ikke så glad i Game of Thrones i første sesong, men nå, nå kan jeg ikke leve uten dvergen, Jeoffrey og Sansa.

Men tilbake til Lord Nerdrum. Huset hans var ganske fantastisk, bortsett fra at det var strippet for møbler og inventar, men så gjorde jo kunstverkene opp for det. Vi snakket så vidt med datteren hans, søøøøt, som sa at de skulle flytte til Tyskland et sted. De hadde bodd her i ett år og gått på fransk skole, men de likte seg ikke noe særlig. Fransk skole = streng skole. En skal lære mye…

odd-nerdrum-exhibition-2

odd-nerdrum-exhibition-3

in-the-garden-2

in-the-garden-5

odd-nerdrum-exhibition-1

Det var utsiden. Majestetisk og fint? Jah!

odd-nerdrum-exhibition-8

odd-nerdrum-exhibition-11

odd-nerdrum-exhibition-6

odd-nerdrum-exhibition-16

odd-nerdrum-exhibition-19

odd-nerdrum-exhibition-15

odd-nerdrum-exhibition-14

Og slik så det ut på innsiden.. Datteren hans anbefalte oss om å gå bort til “Kafé Bjørnebo”. Vi bare “jaaaa, kaffe!”, men så viste det seg å være en innhegning hvor tidligere eier hadde hatt en bjørn (???), og hvor barna hadde fikset og ordnet istand en “kafé”.

in-the-garden-4

Så ble det heller til at vi satt og nøt det fine været, da.

in-the-garden-guigui-4

in the garden guigui-2

Lolz. Etterpå stoppet vi i sentrum av Maison Laffitte, tok en kaffe og en is, og så kjørte vi hele veien tilbake til Paris, hvor det ble vin og sang natten lang. (rhyme, mothafocka!)