Up to date

Hei barn! Jeg er i Oslo og svetter i varmen. Hadde glemt hvor deilig norgessommeren kan være når det først er bra vær. Så heldige vi er!

Det er mye jeg har glemt mens jeg har vært borte. Som hvor hyggelig det er at biler stopper for fotgjengere og hvor dyrt det er å kjøpe seg kaffe og kake på kafé. Men det er luksus å være her, the simple life, alt man tar for gitt når man har bodd her lenge.

Nå kjenner jeg at forholdet mellom meg og Oslo kan vare en god stund, og jeg gleder meg så til beinet kommer så vi kan vise ham alle de beste plassene. Bare i dag har jeg jogget og trasket forbi mange fine perler… Tøyenparken, Botanisk hage, Markveien, Youngstorget. Det beste er at franskbeinet kommer til å åpne nye dører for meg (bokstavelig talt), da jeg har mine faste hengeplasser fra før, og han vil oppdage Oslos “dodgy places”, som han kaller det. Sammen skal vi finne ut av byen på nytt. Det blir bra.

Men tenk at jeg bor i Norge nå, dere! Jeg blir vel her såpass lenge at jeg måtte lage en ny kategori: Life in Norway. Omg.

Foreløpig lever jeg på godviljen til venner. Det vil si, jeg lever i en interrailsekk og på forskjellige sovesofaer rundt omkring. Det er litt slitsomt, men jeg er skikkelig takknemlig. I morgen har jeg første arbeidsdag, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg er så glad for at jeg bare kan skrive en mail og skaffe meg jobb på en to tre. En jobb jeg elsker til og med!

Ellers er det babyboom over hele linja. Har allerede møtt to små nurk som det er nydelig å kose på og nydelig å levere tilbake når de gulper eller griner. Det er så rart at vennene mine har fått barn. Jeg kommer ikke over det.

Håper dere overlever mobilbloggingen min en stund framover. Bildene er fra Instagram… Eller det vil si, de er fra hytta i Drøbak. Båtføring er livet, katten er elsk og sjiraffsko er billig og best.

IMG_20140601_140526

IMG_20140601_235934

IMG_20140602_193344

IMG_20140603_083225

IMG_20140603_155734

Hva skal dere i sommer?

10 things I will miss about Paris

paris

paris

Foto: Helene Hille Rydén

Jeg er i ferd med å ta farvel med Paris. Jeg sier hadet til venner. Hadet til bygninger og boulevarder, hadet til stamrestauranten, hadet til jobb og leilighet. Samtidig sier jeg hei og hadet til steder jeg ikke har vært på før, som dyreparken i Vincennes og natur-historisk museum. Må liksom få med meg så mye som mulig når jeg har sjansen.

That said, det meste av min tid nå om dagen går til adieu och hej og farvel, men jeg tok meg bittelitt tid til en aldri så liten parisliste.

Ti ting jeg vil savne med Paris:

1. Fotogene Paris
Seriøst, ingen annen by i verden er så fotogen på en sånn arkitektuell måte som Paris. Jeg er sikker på at en hundebæsj ser mer fotogen ut her enn noe annet sted. Og selv om jeg føler meg ganske ferdig med å fotografere byen, kommer jeg definitivt til å savne å traske rundt med blikket oppover mot pene, hvite bygninger med franske balkonger og blomster og gamle utsmykninger.

https://www.flickr.com/photos/idasundae/12119743593

2. L’Entrepot’s
Stamrestauranten vår, rett nedi gata med uteterrasse, sjiraff i vinduet og flymaskiner i taket. Jeg elsker den virkelig. Atmosfæren, interiøret, de glade servitørene, den gamle damen i blå kjole og oppsatt hår som kommer hver onsdag.

3. Parc des Buttes-Chaumont og Cimetière du Père Lachaise
Fineste parken, fineste kirkegården. To perler i øst. Jeg har vært her mange, mange ganger, for å jogge, spasere, ligge i gresset, spise mat eller drikke øl. Fra parken kan du se rett over til Sacre-Coeur, fra kirkegården Eiffeltårnet. Mine favorittsteder i hele Paris.

parc des buttes-chaumont

4. Å ikke forstå hva folk sier
Hæ? Det hadde dere vel ikke trodd?.. Men det er faktisk noe avslappende ved å ikke skjønne hva folk snakker om. Når folk skriker til hverandre på gata, er frekke til meg på metroen eller har sinnsykt kjedelige samtaler om fysikk, ja, da stenger jeg av ørekanalene og tenker på noe helt annet. Å ikke kunne skjønne alt i nyhetene for eksempel, jeg blir mye mindre stressa av det.

vintage 66

5. Butikkene, handlegatene
Det er jo så mange fine butikker vi ikke har i Norge. Alle vintagebutikkene, småbutikkene med sjokolader og såper og ting og tang. De gamle, trange gatene i ‘gamlebyen’ La Marais, og de store, bråkete med kjedebutikker.

6. Helsesystemet
Herregud, jeg har fått helsesjekk, blodprøver, tannlegetime, gynekologtime, briller, solbriller med mer så å si gratis.

7. Les amis
Vennene da. Har fått minst tjue gode venner i løpet av de årene her, og en hel hærskare av bekjente på Facebook. I like the sound of that. Er så kjekt når man skal ut og reise i verden. Men altså, vennene. Som jeg har hatt det helt sjukt artig med. Som ikke føles franske ut i det hele tatt (ok, litt da), men som er avslappa og morsomme og gale som enhver schlugge.

friends-of-paris

8. Å utfordre meg selv språklig
Jeg snakker litt fransk her og litt fransk der. Små setninger, lengre samtaler. Jeg prøver. Jeg er så redd for å miste fransknivået, så jeg vil se masse fransk film i Norge, og kanskje få meg en fransk samtalepartner.

9. Kulturlivet
Helt ærlig, jeg er egentlig ikke i fanklubben til museer – liker best å oppleve et sted ved å spise, drikke og vandre målløst rundt – men jeg liker at det er så mye som foregår og så mye å velge i. Hvis jeg vil se Mona Lisa kan jeg det. Hvis jeg vil se en opera eller et absurd teaterstykke på fransk kan jeg det. Eller hvis jeg bare vil se en helt vanlig film på kino. Been there, done that. Alt krydrer tilværelsen på hver sin måte.

exhibition

10. Å blogge fra Paris
Føler jeg har så mye på hjertet når jeg er her nede. Hvis tiden hadde strukket til (og jeg hadde vært enda litt mer strukturert) hadde bloggen flommet over at tips og trikz jeg ikke har fått skrevet ned enda. Fotoarkivet er proppfullt av bilder jeg ikke har fått redigert.
Vet ikke hva jeg skal blogge om der oppe. Bloggens framtid er uviss.

paris

Jeg har blitt litt mer pessimist av å bo her. Livet er herlig.

Feminism Friday

2menus
Ta en ekstra titt på de to menyene over. Den fremste holder jeg, den bak holder sidemannen. Ser dere forskjellen?

For noen uker siden var vi på Goumard, en skikkelig classy, tradisjonell restaurant fra 1872. Vi har en venn som jobber der, så vi fikk fabelaktig service og halv pris på hele pakka. Vi fikk til og med ha med oss egen vin som vi kunne drikke i loungen før bordet vårt var klart. Badet var et syn for øyet – speil, kraner, vaskeservanter og fliser fra 1800-tallet. Jeg døde litt.

Men disse menyene da. Menyen jeg og de andre jentene fikk var nemlig helt uten priser, mens gutta fikk med. Og det var sykt ironisk, i og med at det var jeg som skulle betale. Selvsagt kunne jeg ikke holde munn om det, så jeg brølte til både vennene og kelnerkompisen at dette var det mest mongo jeg hadde sett noen sinne!… Fikk tildelt en meny med priser.

Jeg mener ikke å være grinete (jo, litt) – det er sikkert romantisk å la daten få velge fra menyen uten å måtte tenke på valgets pris (heh, det høres ut som en døv roman), men det er bare det at alle tar for gitt at mannen betaler. Hva med dama som har gitt mannen en restaurantopplevelse i ørtenårsgave?

Mange har felles økonomi, slik som oss… det vil si, hver av oss betaler litt her og litt der, så går det opp i opp til slutt. Denne gangen var det min tur til å betale. Frankrike er nok enda litt mer tradisjonelt tilbakestående enn Norge, men denne restauranten burde kanskje tenke seg om to ganger?

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

Ellers var opplevelsen veldig bra. Maten var insane, og her er badet:

goumard restaurant

goumard restaurant

goumard restaurant

 

Translation:
Take a second look at the two menus above. I’m holding the one in front, and my bf the one in the back. Do you see the difference?

A few weeks ago we went to Goumard, a truly classy, ​​traditional restaurant from 1872. We have a friend who works there, so we had fabulous service and half price on everything . We even got to bring our own wine that we could drink in the lounge before our table was ready. The bathroom was a sight for the eyes – mirrors, taps, basins and tiles from the 1800s. Took my breath away.

But these menus. The menu I and the other girls got was in fact entirely without prices, while the guys got  menus with prices. This was incredibly ironic, given that it was I who would pay for me and my bf. Obviously I couldn’t shut up about it, so I screamed to my friends and our waiter buddy that this was the most stupid thing I’d ever seen!… I got a menu with prices.

I don’t mean to be cranky (well, a little) – it’s probably romantic to let your date get to choose from the menu without having to think about the prices, but it’s just that everyone takes for granted that the man will pay. What about women who give their man a restaurant experience as a present?

Many couples have shared finances, like us… this means each of us pay little here and a little there, which in the end will make us pay equal. This time it was my turn to pay. France is probably a little more “traditionally retarded” than Norway, but this restaurant should perhaps think twice about the menus?

What do you think? Am I overreacting?

Other than that, the experience was very good. The food was insane, and the bathroom like a dream.

Go shorty

image

Jeg har bursdag i dag og er offisielt eldre enn de fleste her inne. Det vil si at jeg har mye livserfaring. Jeg blir bare eldre og eldre, og mer og mer livserfaring faller ned på meg. Derfor bør dere også følge bloggen min. For paraplyen min er sammenslått, og det gjør nesten vondt i skallen av alt jeg kan lære bort.

Hilsen Idamor, også kalt tullebukk i visse kretser

PS. Bloglovin’ har ikke oppdatert postene mine siden 16. april på grunn av problemer med rss-feeden, så velkommen tilbake — og les gjerne mine forrige innlegg. (Jeg har savna dere!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

 

Translation:
It’s my birthday today and I’m officially older than the most of you. This means I’ve got tons of life experience. I’m just getting older and older and more and more life experience is falling down on me. This is also why you should follow my blog. Because my umbrella is folded, and my skull almost hurts with all the things I can teach you. Kind regards, Ida a.k.a. The Joker.
PS. You’re welcome to read my previous post, as there has been some problems with my rss feed.

A very green house by the Eiffel Tower

Var på Musée du Quai Branly her en solskinnsdag. Veldig spennende museum, kanskje min favoritt hittil. Stikkord: Primitiv kultur, hodeskaller, smykker, totempæler. Nå har jeg bare ett museum igjen, så har jeg fullført et mål.

Men jeg vil heller snakke om grønne ting. Som denne grønne veggen utenpå museet, som ligger få steinkast unna Mister Eiffel.

eiffel tower

green wall

ida

https://www.flickr.com/photos/idasundae/13928664409/

ida

green wall

g

Etter å ha beundret skjønne grønne en lang stund (det er veldig in med plantevegger her, så det finnes flere steder i Paris, men man må liksom vite hvor de er), satte vi oss ved Eiffeltårnet og spiste hver vår croissant.

eiffeltower

sky

g

eiffeltower

Ja, hva kan jeg si? Det er fryktelig grønt her. World, I believe in you. You can do it!

 

Translation:
Went to Musée du Quai Branly the other day. Very interesting museum, maybe my favorite so far. Key words: Primitive culture, skulls, jewelry, totem poles. Now I’ve only got one museum left, then I’ve finish one of my goals. But anyways, this green wall was connected to the museum, and it’s just marvelous. It’s very fashionable with these walls in Paris, there are several, you just have to know where they are. After admiring it for a while sat in the grass by Mister Eiffel eating a croissant each. Well, what can I say? It’s awfully green here. World, I believe in you. You can do it!

Paris vintage tips

blue vintage skirt

Vil bare tipse dere om en fantastisk vintagebutikk like ved Sacre Couer. Den er liten, men full av billige skatter. I kjernen av byen finnes det mange vintagebutikker, men de har stive priser – hvert fall med tanke på at du kan kjøpe deg noe splitter nytt til samme pris. Men på Vintage Desir, som butikken heter, finner du søte skjørt, olaskjorter og eventyrlige kjoler og topper med perler og paljetter på til bare en brøkdel av prisen. Det blå polkadottskjørtet mitt kostet meg fem euro! Ikke feil å bruke minst en time her etter å ha ruslet rundt i sjarmerende Montmartre.

Vintage Desir
28 Rue Yvonne Le Tac, 75018 Paris, eller
32 Rue Des Rosiers, 75004 Paris

Translation:
Just wanted to give you a hot tip about a fab vintage clothing store close to Sacre Couer. It’s small, but full of cheap treasures. In the centre of the city there are a lot of vintage shops, but their prices are usually stiff – especially when you can get something brand new for the same price. But on Vintage Desir, which is the name of the shop, you’ll find cute skirts, denim shirts and cinderella-like dresses and tops with pearls and sequins to a fraction of the price. I gave five euros for my blue polkadot skirt! Nothing wrong with spending an hour here after walking in charming Montmartre.

Akkurat nå…

..er jeg i Barcelona

barcelona

..og ser ut som en idiot mens jeg klemmer denne steinveggen

barcelona

..eller kanskje jeg ikke står akkuat der, kanskje jeg står og ser på to duer som kliner

barcelona

..eller på utsikten

barcelona

..eller oppover, sånn som alltid

barcelona

..men mest sannsynlig tar jeg bilder av sidemannen i håp om å få knipset bare ett jævla fotogent øyeblikk

barcelona

..eller, aller helst ligger jeg i en hengekøye og tenker på karameller og Corona og andre ting som begynner med k-lyden (oj)

https://www.flickr.com/photos/idasundae/13927566329/

..og nå som jeg er borte vekk fra alt som heter mac er bloggen litt selvdreven, så forvent å høre fra meg likevel.

Hej!

(Bilder fra juni 2012)

 

Translation:
I’m in Barcelona, baby! Pics from June 2012.

Movies watched in April

filmerapril1

Okei, jeg tror kanskje jeg har et problem. Jeg ser altfor mye film! Ja, faktisk. I det siste har jeg tenkt: Film? Igjen? Film med bare mannfolk i, ingen kvinner? Igjen? Alle mennene, eller rettere sagt mangelen på kvinner (som snakker sammen) (om andre ting enn menn) (også kalt Bechdel-testen), begynner å gå meg på nervene. Og selv om “The Grand Budapest Hotel” er den fineste filmen jeg har sett på lenge, lenge – jeg glemte å illustrere dette med et hjerte – består den ikke Bechdel-testen. Men guriland, fineste filmen jeg har sett, kanskje ever. Every frame is a beautiful picture (kunne ikke si det på norsk uten at det hørtes klisjé ut). Det er kunst!

Ellers vil jeg anbefale “Blue Jasmine” (regi Woody Allen, med en strålende Cate Blanchett, elsker henne!!), “Short Term 12″ (om unge mennesker som jobber med kids og youngsters på en institusjon, SÅ fin!) og “August: Osage County”… gud bedre, jeg elsker Meryl Streep!

Det er så synd, da. At man må se opptil fem filmer for å se én nevneverdig. Så mange timer med helt okey underholdning, eller regelrett dritt, som “Paranormal Activity 4″… Hah, kan kanskje ikke forvente annet.

Jeg likte “Don Jon” også forresten. Forfriskende å se en eldre kvinne med helt naturlige linjer i fjeset. High five til Julianne Moore!

I mai skal jeg være skikkelig kresen på filmene mine. Har allerede gått i grøfta og sett to lange mannefilmer etter hverandre… sååå mange menn… men så så jeg en god norsk film i går med masse damer, som gjorde litt opp for det. Dere kan se filmdagboka mi her.

Translation:
Okey, I think I might have a problem. I watch too many movies! Yeah, really. Lately I’ve been thinking: A movie? Again? A movie with only men, no women? Again? All the male actors, or should I say the lack of female actors (who talk to each other) (about other things than men) (also called the Bechdel test), is starting to get on my nerves. And even though “The Grand Budapest Hotel” is the nicest movie I’ve seen in a very, very long time  – I forgot to illustrate this with a heart – it doesn’t pass the Bechdel test. But my gawd, it’s possibly the nicest movie I’ve seen, maybe since forever. Every frame is a beautiful picture. It’s art! Other than that I’d like to recommend “Blue Jasmine” (written and directed by Woody Allen, and oh how I adore Cate Blanchett!), “Short Term 12″ (about young people who work with kids and youngsters in an institution, SO nice!), and “August: Osage County”… god, I love Meryl Streep! So it’s a bit of a shame. That you have to watch up to five movies to see one noteworthy. So many hours with average entertainment, or crap, like “Paranormal Activity 4″… Hah, how could I expect more? I liked “Don Jon” by the way. Truly refreshing to see an older woman with all natural lines in her face. High five goes to Julianne Moore! In May I’ll be a more picky with my movies. I’ve already watched two very manly movies…. sooo many men… but then yesterday I saw a Norwegian movie with lots of women in it, which made me have faith in humanity again. You can see my movie diary here.

Omg bathing suits

modcloth

Ammagawwd. Nå er det like før kredittkortet får svidd seg. Jeg dør innvendig av hvor fint badetøyet til Modcloth er. Har sykt lyst på en badedrakt i Mad Men-stil, som for eksempel den knallblå i velur, eller den emeraldgrønne med highwaist-truse. Kunne ønske jeg hadde rødt hår og hofter som Joan… Liker Modcloth-modellene altså. Runde og bleke og mørke om hverandre. Noe for enhver. Dessuten kan man lese omtaler og se outfitbilder av hvert plagg fra folk som har kjøpt det.

Jeg gleder meg til varme og sol nå. Hører dere har hatt det sjukt fint i vårt lille land. Her er det bare grått. Digger å fortelle det til beinet, som klager over at det bare er drittvær i Norge. Til uka drar vi til Europas beste by, Barcelona. Jeg tar med meg min knallblå bikini, i tilfelle rottefelle, men værmeldinga er så som så.

Hvilket badetøy ville dere valgt her? Den knallrøde drakta er også en stunner da. Og den med kirkebær på. Sukk.

Translation:
Ammagawwd. My credit card is about to burn. I’m dying inside of how nice the swimwear over at Modcloth is. I really want a bathing suit in Mad Men style, like the one in blue velour, or the emerald green with a high waist bottom. I wish I had red hair and hips like Joan.. I like the Modcloth girls. Chubby, bleek, dark.. Something for everybody. You can also read reviews and see outfit pictures of all the clothes from people who have bought it.

I’m so looking forward to seeing the sun. I’ve heard it’s been very nice in the North. Over here it’s only grey. I like to tell this to my bf, who complains over the bad weather in Norway. Next week we’ll go to Europe’s best city, Barcelona. I’ll bring my bright blue bikini, just in case, although the weather forecast is not that good. Which bathing suit would you chose here? The bright red one is also a stunner. And the one with cherries. Sigh.

Planer

paris

paris

Jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å forstå at om en drøy måned vinker jeg farvel til byen min. Jeg fatter det ikke helt. I mai er vi velsignet med hele tre helligdager, og alle lander mykt på mine jobbdager. Jeg har tilsammen fem dager igjen på jobb. Dessuten skal jeg til Barcelona. Enten blir den neste måneden veldig lang, eller veldig kort.

Jeg prøver å gjøre mest mulig ut av tiden jeg har igjen. Jeg går på utstillinger og museer, jeg trasker i gatene. Når det regner leser jeg bok eller bader med masse skum eller skriver lister. Det mangler fortsatt noen små punkter på lista før jeg kan si meg fornøyd med målene jeg må gjennomføre i Paris. Jeg vil:

Spise froskelår
Se fem museer (mangler to)
Lære en fransk sang utenat (mangler noen linjer)
Lese boka om Paris som står i bokhylla
Se sjiraffer (de har sjiraffer i dyrehagen her!!!)
Være innom fire franske regioner (jeg mangler én, men tror ikke jeg får det til før jeg drar..)

Dessuten vil jeg oppleve den ultimate franske følelsen: piknik foran Eiffeltårnet! Har planer om å ta med meg alle venner og randoms den 17. mai. Da er det bare å be til værgudene, slik vi gjør hvert år.

Jeg gleder meg også. Til å komme hjem. Skal tvinge mamma til å hente meg på flyplassen og ta meg med til paradis. Hytta. Så skal jeg knuse katten med en kos, og så skal jeg jobbe lommeboka fet og finne leilighet til beinet og meg, og så skal jeg, ikke minst, marsjere inn i kåken til verdens beste buddy og sove der til jeg blir kasta ut og så trene og trene og trene, og kanskje trene meg og buddy opp til Oslo maraton. Vi får se. Og så skal jeg klage på været som enhver nordmann.

Glis.

Foto: Helene Hille Rydén