This is new

new hair

Hei venner! Dette er (sånn passelig) nytt:

Sommersveisen kom sent i år, men det var godt å få skrellet vekk de lange tjafsene som hang seg fast i nakken min.

Jeg har fått falsk isjias. Det vil si at det er en muskel i setet (kalt piriformis) som er betent og klemmer på isjiasnerven. Det vil si at jeg har fått forbud mot markløft og andre statiske øvelser, samt påbud om yoga og mye strekking. Har hatt min første PT-time med en hyggelig tjej på Sats, som har hjulpet meg med diverse øvelser. Noen ganger klarer jeg ikke gå ordentlig. Jeg tror jeg trente altfor hardt i Paris.

Franskbeinet har begynt å si sine første norske setninger. Han har også fått seg jobb på en fransk sjappe på Mathallen. Si bonjour, hvis du går forbi, så får du litt oliven.

Jeg har omtrent nesten kanskje funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Jeg leser Leve posthornet av Vigdis Hjort. Jeg ser på Skal vi danse fordi Linnéa Myhre. Vi har sett den fine serien Unsere Mütter, unsere Väter om fem venners ulike skjebner under andre verdenskrig. Vi har også sett The Rise of the Planet of the Apes, og haha, jeg likte den.

Jeg har kjøpt en del nye klær, men er på jakt etter flere. Garderoben ble ganske tom etter flyttinga. Vi får vintersko i julegave fra jobben.

Vi har bestilt sofa, endelig!

I oktober skal jeg til Spania med jobben. Til Spania. Med jobben. Sponset. Jeg jobber i barnehage. Helt normalt.

Enn dere? Si meg én ting du har blogga om i det siste?

Updating my 101

day zero project

Nå er det på tide å skrive om 1001-dagersprosjektet, for vet dere hva eller? Jeg er halvveis! I skrivende stund har jeg 519 av 1001 dager igjen til å fullføre prosjektet, samt 55 av 101 mål på g.

Disse 55 målene deles inn slik:

  • 35 mål er fullført
  • 14 mål holder jeg på med
  • 6 mål har jeg ikke klart

Jeg har altså 46 mål jeg må komme i gang med, i tillegg til de 14 som tar lengre tid å få fullført (som for eksempel “se ti filmklassikere”). Det ser jo ut til at dette skal gå ganske bra, eller hur? Vel, kan vel si at jeg har fullført mange enkle mål, og at flere av de vanskeligere/skumlere målene står igjen (som for eksempel “hoppe i fallskjerm”). Det er nå jeg må sette inn støtet og gjøre en innsats. Jeg skal blant annet starte et 365-prosjekt, noe jeg tror kan bli vanskelig. Noen som har gjort det før? Tips til hvordan gjennomføre?

Mål jeg har fullført de siste månedene:

  • Ha piknik med hjemmelaget mat i parken
  • Prøve ut fem nye resturanter i Paris
  • Besøke fem museer i Paris jeg ikke har besøkt før
  • Gå på fem konserter i Paris
  • Se sjiraffer i levende live (!!!!!!!!)
  • Holde en tale eller et foredrag foran en stor forsamling (på jobben i Paris, hatet hvert sekund)
  • Ha en hel samtale på fransk (snakket masse med venner og familie av beinet som ikke kan et kvekk engelsk)
  • Pynte opp leiligheten med flere lys, bilder og blomster (den i Oslo)
  • Sette av penger til å kjøpe leilighet/hus (mer til BSU)
  • Stille med startnummer i et løp (Color Me Rad i Holmenkollen, bilder kommer)
  • Finne meg en fransk samtalepartner (franskbeinet og jeg snakker fransk hver torsdag!)
  • Være helt på bærtur (blåbærplukking i Solemskogen)

Skal blogge litt ekstra om noe av dette, for bilder er gøy.

Siste #FAIL: “Få meg en fulltidsjobb i Paris.” Var bare et helvete å skaffe seg jobb der uten god nok fransk, så det ble med den deltidsjobben. Fikk meg heller fulltidsjobb i gamlelandet, noe som er bra, for jeg må jo både spare penger for hvert gjennomførte mål OG gi bort penger for hvert mål jeg feiler.

Flere av dere som har startet et lignende prosjekt siden sist? Jeg synes det er skikkelig gøy, for det ligger en del planlegging og logistikk bak det hele. Dette er ting jeg virkelig har lyst til å si at jeg har gjort. Redesigne et plagg for eksempel.

Linkz:
Oversikt over gjennomførte mål og #FAILS
Min profil på Day Zero Project

Her skal vi bygge og her skal vi bo

Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her. Han er her!

Det føles helt fantastisk! Den største brikken i puslespillet har falt på plass, hjertet mitt er helt, etc., etc. Må innrømme at jeg hadde en smule angst den dagen han kom, som i at jeg følte meg ansvarlig for absolutt alt som kunne skje, alle menneskene han ville komme til å møte, ja, hele Norge og hans opplevelse av det som kom til å dukke opp på hans vei. Da vi møttes på Oslo S måtte jeg klype meg selv i armen og rope “Er du virkelig her? Har vi flytta til Oslo!?”, og han måtte gjøre det samme. Ett ord: Uvirkelig.

Hittil har ting gått slag i slag. Han har registrert seg på norskkurs, levert CV på et kult sted og kjøpt seg fjellsko. Vi har hatt besøk fra Frankrike, hatt spontan innflytningsfest og vært på IKEA. Vi har gått til fine steder i Oslo, drukket øl på pub og møtt nordmenn han kjenner, og han har vært innom jobben min. Det har gått fem dager…! Ikke rart vi har vært slitne de siste dagene. Nå drømmer jeg om å tømme hjernen foran en firkantet boks en hel kveld.

home

home

home

home

home

home

home

Bilder fra den veldig spontane innflytningsfesten (som altså bare skjedde uten at jeg hadde planlaget det.. vil gjerne kalle det “house warming party”, det høres så koselig ut, og “koselig” kan absolutt beskrive kvelden!) :

home

home

To fra Tallinn, som plutselig ble med kompisen til franskbeinet på biltur rundt i Europa.

home

Våre gode naboer og venner OJ og Karine, og Synne i midten.

home

Hurrays! Nå har vi akkurat fått stabla alle pappeskene i kjellerboden, så nå er det plass til både sofa, bokhylle og gyngehest.

List of gratitude, summer tiiiime

IMG_20140802_190705

Mens vi venter på franskbeinet kan jeg jo skrive ei lita liste over ting jeg har vært glad og takknemlig for i det siste. Og forøvrig anbefaler jeg andre å gjøre det samme. Man blir rett og slett skikkelig glad av å prøve å komme på fine ting som har skjedd i det siste.

  • Jobben min, som gjør meg lykkeligere enn på lenge! Kollegene er kule, kidsa er søte herlige underbare krevende, arbeidstidene er perfekte, miljøet er 100%, vennene mine jobber der, arbeidsoppgavene er så fine at det ikke kjennes ut som om jeg er på jobb.
  • At jeg fikk en dag på Øyafestivalen! Først var jeg på Elvis-frokost med Elvis-musikk, Elvis-mat og Elvis-drikke (full klokka tolv!), og så hang jeg med fine folk på Tøya, drakk dyr øl og kjente på stemninga, for så å oppleve fabelaktige Janelle Monáe og Outkast. Lykke på jord!
  • Fine Norgelandetvårt! Jeg gjentar: natur, frihet og… plass, som i space. God plass er underskrytt.
  • Leiligheten… tak over hodet! At jeg i det hele tatt fant en leilighet til oss etter over en måned på sofaer.
  • Mamsen og Barten som stadig vekk hjelper meg, stakkars.
  • Alle andre som har hjulpet meg i sommer. Takknemlighet i bøtter og spann!
  • Kafédate med fineste Inky på Majårstuen. Deilig kake, deilig make.
  • Å snakke med papsen i telefonen og høre hvor glad han var over ferietid og sin nye pensjonisttilværelse.
  • Å se igjen en hel haug av bekjente og gode venner.
  • Trening og hamburger og vin med treningsbuddy 
  • $$$$$$$$ på konto!
  • En nydelig sommer! La oss håpe at vi får en lignende sommer neste år, slik at beinet stakkar får et innblikk i hvor nydelig detta landet faktisk kan være.
  • Å snakke med lillebrutters på telefonen nå nettopp og gratulere ham med 9-årsdagen og spørre hva han ønsker seg.
  • Instagram. Hah! Det er sant da, instah instah instah gjør meg glad! Nå har jeg to kontoer: @idasundae og @voksenbrus. På den første er det vel bare idyll, og det er der jeg følger mest sånne magiske, inspirerende galleri som gjør dagen bedre. På den andre er det Gerd og #phungfolk og litt mindre seriøse greier, og der følger jeg basically alle som følger meg. Gøy å se hvor annerledes feeden ble med masse hverdagsbilder av kjente og ukjente folk. Hvis noen vil følge den ene eller den andre eller begge, er det fritt fram!
  • Denne fantastiske kjærlighetserklæringen!
  • Ny sveis.
  • Fred.
  • Kjøleskapsmagneter.
  • Hashtags.
  • Tusvik og Tønne. Ååååååh, jeg ler meg i hjææææææl. De gjør serr verden til et bedre sted! #phungfolk #bitterpikk #ondtiss (Alle som ikke har hørt denne podcasten ennå: #skampåskambeinet)

Sånn. Nå sitter jeg og smiler for meg selv.

Ny header + femroms

LMAO! Nå har jeg savna franskbeinet så mye at han måtte inn i headeren! Har’u sett da gitt? Heldigvis trenger jeg bare én hånd for å telle dagene til han kommer. Jeg biter neglelakk i forventning!

Dessverre ser kåken ut som et gjøkerede, ettersom jeg ennå ikke har fått kjellerbod til alle koffertene og eskene vi tok med oss fra Paris. Men, der det er hjerterom er det husrom, så jeg tenkte jeg skulle åpne de fire hjertekamrene mine og gjøre ett-romsen til en fem-roms. Kanskje jeg drar til med en fem-retters også, sånn for å gjøre opp for førsteinntrykket han kommer til å få dotter i øra av. “Er du helt tett i pappesken, eller?” ville han sikkert ha sagt, om han snakka norsk, glad i ordspill som han er. “Nei, men jeg tenker koffert,” hadde jeg svart da.

Forresten, gammel header, ny header:

header_feb13_2.jpgheader_2014_02.jpg

Forandring fryder, frøkner?

Diet ‘n’ sugar ‘n’ shit (not literally, hah)

Noen spurte meg om jeg kunne skrive litt om min gode venn, sukkeret. Ja, det kan jeg vel. First things first: Jeg spiser sukker. Jeg prøver bare å begrense meg.

Okei, jeg klarer som regel aldri å si nei til søte saker. Jeg er ikke skapt for å si nei. Kafédate? Seff. Bursdagskake for barna? Ja takk. Er det fredagskos? I’m there. (Jeg jobber i barnehage btw, har ikke produsert noe sjæl enda.) Så hvordan i huleste heite begrense seg?

Ved å ta litt mindre.

Jeg har lastet ned en app som heter Lifesum. Den er overraskende enkel å bruke. Her legger jeg inn alt jeg spiser i løpet av dagen. Appen er godt oppdatert på norske matvarer. Hvis jeg er usikker på hvor mye maten min veier bruker jeg en liten matvekt. På jobb blir det cirkamål, da jeg verken har vekt eller tid.

Du kan legge inn hvor mange kalorier du ønsker å spise per dag for å nå en viss kroppsvekt, enten du vil op, ned eller være der du er nå. Når du oppdaterer matdagboken, viser den hvor mye du har spist og hvor mye du har igjen. Du kan også legge inn hvor mye du har forbrent på trening.

lifesum
Bildet er hentet fra webben, dette er ikke mine tall.

Hvorfor bruker jeg denne? Fordi jeg vil bittelitt ned i vekt. Ut med fettet, inn med muskler. I tillegg fikk jeg plutselig lyst til å bruke denne matvekten min, som jeg kjøpte i Paris, men aldri brukte noe særlig. Finne ut hvor mye maten veier og hvor mange kalorier den inneholder. Hver uke blir jeg overrasket. Det er ganske lærerikt.

Så, på denne måten kan jeg kooose meg litt (mye) med digge saker – vi snakker ikke bare kake og snop, for det går en del i alkohol og ost og sånne saker, kan du si – uten at jeg overstiger kalorigrensa hver dag, hehe.

Jeg kommer nok ikke til å ha sukkerfrie perioder igjen, jeg stemmer heller for lørdagsgodt og færre søtsaker i hverdagen. Når det er sagt er det lenge siden jeg har spist sjokolade… åhhh, sjokolade!

Feminism Friday

selfie

Ahhhh, jeg blir så oppgitt!

1. “Hva er det som får folk til å tro at det er greit å spare til lugg, ehh.. ja der du vet!?” skriver Berit. Nei, si det, Berit! Kanskje fordi de ikke kunne brydd seg mindre om hva akkurat du mener om hvordan deres bikinilinje ser ut? Kanskje fordi det ikke handler om å “spare til lugg”, men heller om å godta det man er tildelt fra naturens side? Kanskje fordi noen faktisk… liker det? Gud forby lissom.

2. Jeg tror jeg snakker for flere når jeg skriver at vi kunne fått litt gammeldags mann tilbake. Hårete, muskuløse menn med skitt under neglene.” skriver Anette Marie. Her er det snakk om Ekte Menn, og vi vet jo alle at Ekte Menn har hår på kroppen, fikser rørlegginga under vasken og drikker svartsvidd kaffe uten melk og sukker. Dessuten har Ekte Sexy Menn skitt under neglene… Det er noe alle kvinner drømmer om.

Videre skriver hun: “Menn har begynt med manikyr og pedikyr, de får mer feminine jobber og tar selfies av seg selv i bar overkropp.” Nå kjenner jeg at stemninga begynner å bli litt klam her… Nå er vel manikyr og pedikyr en mannsrett lik som en kvinnerett, og selfies er jo en menneskerett, haha, men feminine jobber? Du synes det er stusselig med menn som jobber som sjukepleiere, barnehagelærere, frisører, massører eller hva det nå skulle være? En gang i tida var det også noen som syntes det var stusselig å få kvinner inn i fabrikkene, og så skulle de ha lik lønn i tillegg!?! Hårreisende.

Konklusjonen er…. voks bikinilinja! nei, barber vekk alt sammen! det er bare Uekte Kvinner som har hår under armene. ja, det gjelder menn også, fjern håret i armhulen, ta gjerne leggene også! nei vent! menn skal helst komme hårete og skjeggete hjem etter en dag i fjøset, med shit og dritt fra strømpelesten og opp til øra, og dusje bør dem helst ikke! det er ingenting som setter stemninga mer enn god gammaldags fjøslukt. og sist, men ikke minst, menn skal ha maskuline jobber, ellers kommer hele menneskeheten til å dø ut av feminitet! jorda gå’kke rundt på negledesignere vøtt.

Moralen er denne: Bry deg som faen om hvordan andre mennesker bør/skal/må se ut. Fortell dem det!

Stuff

stuff

Alle de hersens tinga du trenger! Hæ? Alle hundrelappene som går Clas Ohlson, Nille og Rema 1000 til gode! Kunne brukt dem på bøker, kjoler og flyreiser istedet vett. Men så er det nå en gang slik at søppelbøtter, spiker, kleshengere, vaskemidler, tegnestifter, lyspærer og avfallsposer er ting blant veldig mange andre ting du trenger i et hjem, og jeg føler meg priviligert som både har penger og fred i sinnet til å kjøpe alle disse greiene, spesielt med tanke på ufreden i verden vi hører så mye om for tida. Det er mange som har verre ting enn dusjforheng og fotorammer på hjernen, for å si det sånn.

Jeg har fortsatt kun seng, spisebord og stoler og “kontoret” mitt. Nok til å klare meg. De viktigste tinga jeg mangler er sofa og kommode. Egentlig vil jeg ha en retrosofa i rød, grønn eller blå fløyel, men jeg har mistanke om at noen kommer til å krangle på det. Jeg har helst ikke lyst til å gå i Ikea-fella denne gangen også, selv om det er både billig og praktisk. Men dersom det er noen av leserne mine som har ting og møbler de vil kvitte seg med, må dere ikke nøle med å ta kontakt. Alt er av interesse. Jeg tar imot gratis og kjøper for en billig penge. #gjenbruk #miljøvennlig #oslo

The very last days in Paris

us

paris

us

g

paris

paris

paris

paris

paris

paris

paris

g

g

Siste uka i Paris var omtrent sånn her: Beaucoup d’amour, mye forestilt savn og pakking og vasking hver dag. Slitsomt, fantastisk, morsomt, trist, herlig, melankolsk, ja, hele spekteret av adjektiv, kan du si.

Jeg savner leiligheten og gata vår allerede. 13. juli er etter min mening den beste dagen på fransk jord. Selv bedre enn Dagen Derpå, som er nasjonaldagen. 13. juli drikker hele landet seg full og har skumparty rundt omkring på alle brannstasjonene. I og med at leiligheten vår er (var..) nærmeste nabo til nabolagets brannstasjon var det ikke til å unngå turen innom. Volumet er skrudd på max og hele området rundt blir en nattklubb. Det blir litt som da vi mottok et anonymt klagebrev i posten med beskjed om at diskoteket vårt måtte ta slutt, ellers ville politiet bli tilkalt neste gang. Brannmennene må vel motta hundrevis av klager. Det var hvertfall ikke mulig å gå hjem å legge seg, for vinduene i leiligheten klirret faretruende av bassen. Anyways, brannmennene arrangerer det hele, spretter champagnen, danser på barendisken og flørter med de lokale jentene. Alle er invitert, selv barna. Det er bare så sykt bra… Frankrike går bananas og nabolagene forenes av billig drikke, discolys og fransk pop. J’adore!

14. juli fikk vi endelig sett fyrverkeriet ved Eiffeltårnet. Vi hadde ordna i leiligheten hele dagen og kom kanskje litt sent. 800.000 andre hadde hvert fall kommet oss i forkjøpet og tatt av plass, så vi havna litt bak. Likevel hadde vi helt greit utsikt til fyrverkeriet som varte i hele 45 minutter! Ganske magisk. Jeg følte at det satte et ordentlig punktum på hele parisperioden. Helt perfekt. (Jeg kan legge ut en liten videosnutt senere.)

Nå sitter jeg i et tordenbrakende Oslo og venter på at gullgutten skal komme…. hjem(?). Jeg synes ikke noe om å bo alene. Det er noe som mangler. Jeg bor i et bokskaos uten møbler fordi jeg venter på de sterke mannsarmene som kan løfte ting sammen med meg. Jeg kjøper mat som råtner i kjøleskapet fordi jeg ikke rekker å spise det opp. Jeg trenger hundebeinet mitt, restespiser’n, vinsluker’n, mannen som gjør meg til en bedre person – og til en verre person i visse uker, det hører med – og som i det store og det hele er en skikkelig ålreit fyr som de aller fleste liker. The life of the party.

Come home!

 

Au revoir Paris, hei Oslo

Jeg har kanskje glemt hvordan man blogger. Bilder og tekst og overskrift og sånn. Livet har selvsagt tatt veldig stor plass de siste to månedene, og når livet breier seg ut over hele deg, er det ikke helt til å komme utenom at andre ting sildrer som vann gjennom fingrene dine og ned i glemmeboka. Jeg skal dog gjøre et forsøk, for jeg tror jeg har litt å fortelle deg og deg og deg og resten.

paris

Paris
Jeg har sagt farvel til Paris. Jeg har hatt min siste natt i “Le 39″. Jeg har sagt ha det bra, jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang. Jeg har tenkt at dette kommer jeg til å savne. Jeg har tenkt at dette kommer jeg ikke til å savne. Jeg har sagt opp bankkontoen min.

På en måte angrer jeg på at vi har valgt å flytte til Norge. Det er så mye jeg elsker ved livet i Frankrike. Vennene, vinen, villskapen og alt annet som begynner på v, som for eksempel vindusshopping. Fransk kultur ligger i blodet mitt nå, eller det renner, oppover og nedover og fyller meg fra topp til tå. Det er mye positivt. På den annen side liker jeg tanken på å starte på nytt igjen, se framover.

Jeg var i Frankrike for ikke lenge siden. Det var sene middager, apéro med fotball avec, en siste metrotur, brannmannfest og storslått fyrverkeri den 14. juli. Det var ganske rart, for da jeg kom inn i “Le 39″ ropte jeg I’m home!!!! og sprang bort til senga mi og gjorde et stjernestup ned i den. Fem-seks uker hjemme i Norge gjorde meg veldig hjemmekjær.

drøbak

Oslo
Etter en måned i koffert fant jeg endelig en ledig leilighet fem minutter unna jobben. Jeg står opp en halvtime før jeg starter, myser bort mot Grefsen stasjon og hopper i dusjkabinettet. Jeg bor vegg i vegg med fire fra Polen. Jeg kan bare si “jeg liker store rumper” på polsk. Jeg har fått to deilige, norske lønninger på konto. Jeg har kjøpt meg medlemskap på Sats og dyrt undertøy, og selvsagt gitt klemmer til de fleste jeg kjenner. Det er mange.

Terrortrusler gjør meg bekymret, men om noen uker kommer franskbeinet og gjør livet enda et hakk bedre. Oslo er pretty much easy going, vi har stor plass her i byen. Øyene er supre, lufta er klar selv når den bikker 30 pluss, Sats-sentrene er tomme – i hvert fall i min målestokk – og operahuset er så hvitt at det blender meg mer enn min egen kropp som er et tempel.

Jeg er tilbake i detta landet. Her er det vel bare ro og fred, kanskje. Jeg har begynte å spare BSU igjen. Bucket list, check!

Nå var det litt gøy å skrive.

Er det noen igjen her? Hvem er du? Hva gjør du? Hvorfor er du her? Vil du hoppe i fallskjerm?