Den dagen ved Eiffeltårnet var så fin. Vi hadde det så gøy. Jeg ville kjøre karusell, men turte ikke helt. Men så hoppet vi på allikevel da, sammen med en smellvakker fashionmodell. Etterpå gikk vi opp tusenvis av trappetrinn for å beundre Paris ovenfra. Så tok vi metroen hjem og lagde cupcakes mens vi lo og griset til hele kjøkkenet.

I bursdagsgave fikk jeg Barcelonatur av franskbeinet. Trippelhurra! Om et par uker sitter jeg i varmen og sipper kald øl til den store gullmedaljen, dere! Jeg skal SÅ på stranda! Og jeg skal SÅ bade i havet! Jeg er en havfrue.

Tusen takk for alle fine fødselsdagshilsener! Dere er så bra at jeg gjerne skulle hatt dere her alle sammen, foret dere med hjemmelagde cupcakes og dannet en gedigen gruppeklem. Tar det med et smil og som et stort kompliment at så mange trodde jeg var mye yngre. Solkrem og gode gener sikkert. Dessuten har jeg smurt innsiden med sjokolade siden day 1. Et hett tips der! (Ikke at jeg skal klage, men det begynner faktisk å bli litt rart å bli spurt om legitimasjon for å kjøpe en flaske vin.. i Norge altså.)

Jeg har hatt en knallbra uke med Lise. Vi har blant annet gått med skjelvende lår opp trappene i Eiffeltårnet, kjørt karusell sammen med en fashionmodell, spilt pétanque med en gjeng franske, spasert i fine parker, drukket bobler på bursdagen min, whippet og hoppet og laget en søt video til dere!

Haha, digger slutten! Vad tycks?

Til alle som er 19 og som helt muligens ganske sikkert kommer til å bli 29 en gang:

♥ LEV, du har de beste årene foran deg
♥ Dyrk dine største interesser, det kommer til å gjøre deg lykkelig
♥ Jobb hardt for det du tror på
♥ Fest med eller uten måte, men kjør hardt, kjør stil, that’s what the 20′s are for
♥ Bruk solkrem, seriøst
♥ Ta alle utfordringer som kommer din vei, du vil ikke angre
♥ Stress ned, ALT kommer til å ordne seg
♥ Søk mennesker som bygger deg opp, unngå alle de andre
♥ Det er ikke feil å endre retning, så lenge du følger hjertet
♥ Vær vennlig, raus og ydmyk
♥ Tro på deg selv

Trust me (on the sunscreen).

Det er med blandede følelser jeg kler meg, grer meg og lar dagens lys nå øynene i dag. Jeg føler jeg bare har 365 dager igjen på å være ung og rar, vill, usikker og gal. For når man runder tredve, da er man voksen, lissom. Shitfuckhelvete. Jeg føler meg altfor ung for denne alderen. Jeg kunne gjort 20-årene igjen! Samtidig er det også litt fint å (snart) være ferdig med det, for 20-årene er en berg- og dalbane av følelser og happenings, hvor absolutt alt kan skje. Jeg trøster meg med noen fine ord jeg husker så godt fra en litt eldre venninne: “Jeg synes det var så deilig å runde tredve, ting blir roligere og man blir på en måte mer fornøyd med seg selv. Alt falt liksom på plass.”

I dag er det strålende sol i Paris, så vi skal spasere under Eiffeltårnet og kanskje spise en is. Senere blir det kakebaking og champagne med noen venner. Åååååååå, lævva livet!

Det er lurt å ta seg en pause i blant. Endre retning en stakket stund og få tid til å skifte ham. I Norge vrengte jeg av meg pariserhuden og det var utrolig deilig. Med gode venner, familie og kjente omgivelser bygget jeg sakte men sikkert opp rustningen av glede, trygghet og forventninger. Man må være ganske sterk i Paris, skjønner dere. Beinhard faktisk. Det er ikke et sted for de svake. Og til tider har jeg vært svak. Jeg har hatt dager hvor jeg bare har ligget i senga og tanken på å stå opp har vært helt pyton. Når man ikke har noe spesielt å gå til, kan det av og til være litt vanskelig å sysselsette seg selv, right?

Men pausen fra Paris fikk meg til å innse hva jeg har her nede. Jeg har den utrolige muligheten til å lære meg fransk på ekte, ikke bare via en lærebok, til å skaffe meg en jobb som vil gi meg en enda finere CV, til å bli kjent med en hel flokk franskmenn og til å bli enda tøffere og tryggere på meg selv. Nå presser jeg meg selv til å snakke litt fransk hver dag, jeg ser meg etter en eller annen jobb som vil få meg ut av min trygge, lille hule, og jeg sier oui til alt som skjer. So in your face, Paris! Du kan ikke knekke meg så lett!

Det var bare perfekt timing å få besøk av min aller bestis nå. Ballen bare ruller videre på en sky av happyhappy. Take me up up UP! Fantastisk at hun freaken som ligger på sofaen min, nettopp sa at hun var sår rundt smilehullpiercingene etter å ha smilt så mye. Hihi, bien venue, smilerynker! Velkommen!

Bildene er tatt fra den strålende dagen vår i går. 28 grader i skyggen, vannis, parkliv og trampolinefest. Flere bilder kommer etter hvert. Tusen takk for alle fine kommentarer og nye følgere på instagram (idasundae), love y’all!

Lises første dag i Paris ble tilbragt på kirkegården. Superfun! Vi tok hoppebilder og whippet håret fram og tilbake og holdt faktisk på å DØ av latter. Good times! Helt til vi ble hysjet på av noen irriterte forbipasserende, og vi tuslet vekk med hodene bøyd i skam.. Og vi som trodde vi var de eneste levende i området.

Å ta med seg besøket sitt til en kirkegård den første dagen de ankommer, er sikkert litt sært, men Père Lachaise er en av mine favorittplasser i hele Paris. Det er rolig og stille og vakkert. Man skal ha respekt for de døde, ja, men vi har ikke tråkket på noens grav. Vi tok bare en liten hoppe- og whippefest ved siden av. Må jo feire livet!

Vi er begge litt morsomme, heite og gale på instagram: idasundae og liseliten, følg oss ‘a!

Saluuuuut tout le monde! Nå er det lenge siden vi har snakket sammen. Har dere det bra? Jeg er godt og vel hjemme igjen i Paris etter to fine uker i vårt lille land. Siden det så lenge siden sist, kliner jeg til med en liste over sju fine ting som gjør livet bedre:

1. Å komme til Oslo igjen. Å se alle mine fine, gå på Grünerløkka og Torshov, snike på trikken både en og to og tre ganger, kjenne varmen. Oslo blir ikke bedre enn på den tiden her.

2. Å se at nestekjærleiken fortsatt står sterkt. Etter en het kveld på Ett Glass og London, og med en diger hamburger i hånd, var det skjønt å se rosene utenfor Tinghuset. Et land hvor jeg kan gå fra homsebar til homsedisko og hvor så mye kjærlighet vises av oss alle sammen, er et land jeg liker. Stolt av Norge!

3. Å danse sexy sexy med de aller aller beste. Ingenting er som å feste med schluggene!

4. Å møte hjerteknusere. Både veldig nye og gamle kjente, hihi. Si hei til Håkon (og Aleksander, twins) og Isak! Hjerte hjerte hjerte!!!

5. Å se Hollande vinne det franske presidentvalget. (Back to Paris again..) Det var faktisk max spenning! Valget sto mellom Sarkozy (høyre) og Hollande (venstre), og sistnevnte vant med noen få prosentpoeng. Jammen bra, for Sarkozy vil jo ikke ha utlendinger (meg) her..

6. Å være i den blomstrende naturen sammen med han jeg liker best. Spille tennis, ligge i gresset, spise sitronkake, klatre i trær. Mon Dieu, jeg har funnet mannen dere! Jeg er bare så sjukt fornøyd med å ha funnet blomsten i ugresset, hehe. Jeg har funnet ordet hans også: Sjenerøs, généreux. Det må være egenskapen jeg verdsetter høyest i andre… Jada, så, våren er fin, og jeg er veldig glad for å være HJEMME igjen.

7. Å få besøk av min aller beste Lise i en hel uke. Vi skal ta Paris med storm, dreads og piercinger. To be continued…

-We found love in a hopeless place, synger hun inn i ørene mine. Jeg kikker ut gjennom det lille flyvinduet, som rammer inn hundretusener av funklende lys på en mørk bakgrunn, og vet at det er Oslo som smiler til meg. Jeg får frysninger av velkomsten. Det er nesten fem måneder siden sist, kjære Oslove.

Jeg tar Flytoget inn. Foran meg sitter en gammel mann med sixpence og store briller. Han stinker skikkelig gubbe. Jeg tenker at jeg alltid har savnet en bestefar. På Lillestrøm går en familie på tre av, en mor, en far og en jente på rundt 8-9 år. Jeg ser at hun har Downs syndrom, og jeg tenker i mitt stille sinn at hun er den søteste jenta jeg noen gang har sett.

På Oslo S skrur jeg av musikken for å høre Oslo. Rullekoffertene triller raskt over den ruglete perrongen. Ellers er det rolig. Ingen snakker. Det er ganske sent. Jeg går på Narvesen og spør om å få en enkeltbillett. -Nei, det kan du ikke. -Kjøpe da, sier jeg raskt. Samme gamle vitsen. Han bak kassen gliser, og jeg smiler med.

Jeg setter meg på trikken. Blåtrikken opp til Grünerløkka. Det er bare meg og et par andre. Alt ser ut som før, Jernbanetorget, Brugata, Heimdalsgata og så videre. Jeg sitter helt i min egen verden, da jeg plutselig oppdager at vi nærmer oss Carl Berner. Haha, det var så stemningsfullt og spesielt å komme tilbake at jeg satte meg på feil trikk. Jeg hopper av, og nå nærmer klokken seg ett på natten, så å finne kollektiv transport tilbake igjen er så og si umulig. Jeg praier en taxi, og en fyr kjører meg i retning løkka. Når han spør meg om veien, må jeg le litt, men han finner raskt fram.

Endelig er jeg på rett sted, og to gode venner tar meg imot med store klemmer og en nyoppredd sovesofa. Med et blikk ut på Olaf Ryes plass, slukker jeg lyset og drømmer om franskbein og roser og gud vet.

/foto priv

Halvskrevet den 19. mars på vei til Oslo, ferdigskrevet i dag etter rosetoget og Barn av regnbuen. Oslove er slett ikke håpløs, snarere tvert imot, & love is all around.

Dere, jeg er vårt lille land nå. Jeg har det så fint. Venner, mamma, Oslove, Lillehammerhugleik, brunost, alt det beste. Jeg valgte å spontanreise hit, siden det er pause i franskkurset og jeg både har tid og penger just nu. Dessverre er jeg veldig lite glad i å blogge fra andres datamaskiner, da jeg ikke har bildegalleriet mitt, det gode tastaturet og tegnebrettet. Jeg er avhengig av duppedittene mine for å gjøre en god bloggjobb, så ikke forvent dere oppdatering hver dag nå. Blir her i en ukes tid til, nyter hvert sekund, alt for Norge!

Jeg kan jo kjapt presentere meg selv, siden det er blitt mange flere av dere her inne. Hei nykommere! Ida her. Join the crew. Jeg kan takke min mor for at jeg kan presentere meg selv som Ida, for hun satte foten ned da pappa ville prakke på meg det utenomjordiske navnet Borghild. Jeg nærmer meg de store tredve, noe jeg hater, ettersom hus og bil og baby ligger og venter der framme, som en flatklemt pakke som sikkert må åpnes, selv om man vet at det som ligger inni krever at man setter av jævlig mye tid og frustrasjon til å mekke sammen noe som skal bli fint. Sosiale forventninger og det der, you know, og jeg er ikke der i det hele tatt.

De siste årene har jeg bodd i Oslo, før jeg møtte et stykk franskbein på den andre siden av jorden i fjor. Hvis dere vil lese om det og om hvordan jeg havnet i Paris, anbefaler jeg dette innlegget: How I ended up in Paris. I Paris har jeg hittil bare drevet dank og levd som en dårlig husmor /slæsj/ ivrig turist /slæsj/ lat innvandrer. Det har vært vanvittig deilig å late seg, men også en smule kjedelig. Jeg har planer om å skaffe meg en jobb snart, men ikke spør meg hva slags jobb, s’il vous plaît, for jeg har virkelig ingen aning. Men jeg kan hvert fall banke i bordet med en utdanning innen språk og en rekke forskjellige jobber på CVen.

Og sånn ellers er jeg snill og grei, dessverre litt bitter og kynisk (kommer med åra, bare vent!), og veldig glad i å uttrykke meg kreativt her på denne lille siden.

Slik kan jeg for eksempel se ut:

Man er hvem man er.

PS1. Jeg har ikke rukket å formidle det til dere, og det er vel for sent å stemme på meg nå, men jeg ble plukket ut som finalist i Norges beste bloggdesign på bloggen til krist.in. Så utrolig hyggelig at noen av dere har nominert bloggen min og at juryen valgte den ut som en av åtte!

PS2. Jeg ble glad for å se at så mange svarte på pollen om hvor dere fant bloggen min. Ser at circa 60% er kommet via Lillesmurf, Supermarie, Mewkid og “annet”, mens nærmere 40% har hengt med fra gode gæmle dager. Regner med at ikke tallene stemmer helt overens med reality, men uansett gøy med litt statistikk.

PS3. Dere som vil følge bloggen, men som ikke bruker bloglovin, kan legge inn mailadressen deres i menyen til venstre (under Subscribe via Email), så får dere blogginnlegg sendt på mail. Legg merke til at man må være på forsiden av bloggen for å se tingene i venstre sidemeny, da den dumme bloggmalen min kun prioriterer “Recent Posts” når man er inne på hvert enkelt innlegg.

PS4. Legg meg til på instagram: idasundae. Ikke så mange bilder der ennå, siden jeg var så lur å glemme laderen min i Paris, men det kommer, det kommer.

JEG HAR BAKT MITT FØRSTE BRØD!

Jeg har vært hjemmeværende husmor i fire måneder nå og har snakket om at jeg vil lage mitt eget brød sin jeg kom hit, så det var vel strengt talt på tide. Jeg kan jo ikke være dårligere enn Fotballfrue, og med dette er jeg ett steg nærmere min store drøm om å utgi min helt egen bok. Den skal hete ‘Franskbeinpikes Dagbok’ (tittel er under utredning).

Det er ikke så lett å handle her i Frankrike, for alt heter noe annet. Så da mamma sa at jeg blant annet måtte bruke kli og rug og sammalt hvete, ble jeg litt i villrede. Google Translate er absolutt ikke til stor hjelp heller. Så jeg gikk på butikken og kjøpte det som så ut som noe brødbrukbart:

Og jeg skal si dere at det ble en ren suksess! Det luktet hjemmebakt brød i en mils omkrets, det er jeg sikker på.

Jeg var kry som en hane, og når franskbeinet kom hjem, spurte jeg såklart med en gang om han ville smake.

Nei, han var ikke sulten………… men jeg bare: “SPIS, FOR FAEN!”

Flere timers slit uten å få noe cred, nei takk! Så han tok en liten bit, og spurte deretter om jeg hadde brukt salt. Nei, det hadde jeg faktisk glemt. Well, it would taste better with some salt. …………. Wtf, er det alt du har å si!? Å nei, franskbein er aldri målbundne – da jeg la ut et skrytebilde på Facebook for å vise min mor, skrev han “is that a fly on the top?”

Så. jævla. frekk. Det er en ROSIN, &%”!$”!!)#=(!. For jeg var så lur å putte litt frokostblanding i deigen. Jeg er jo bare en stakkars nordmann som er glad i grovbrødet mitt. Grov, grovere, grovest, liker det sånn.

VIL DERE SMAKE? Si ja.

Jeg har fått veldig mange nye lesere i det siste, noe jeg er vanvittig glad for. Selv om de fleste av dere er stille som mus, setter jeg virkelig pris på at dere har trykket på knappen, som gjør at dere kan følge meg og Paris fremover. Hugleik sendes til dere alle!

Jeg jobber stadig med bloggen min, og ser på den som min egen lille baby. Og babyen skal bli stor! Akkurat nå tenker jeg en del på hvordan jeg vil utvikle den. Jeg vil at den skal være unik. Jeg vil finne min stemme, hva jeg står for, brenner for, hva det er viktig for meg å formidle. Dette kommer jeg tilbake til når tenketanken er full av idéer og planer. Jeg blir overlykkelig om dere som liker bloggen min vil gi meg en link i bloggrullen deres. Sharing is caring, ikke sant? Jeg er hvert fall ikke en av de som er sparsomme på linking til bloggjenter jeg liker og er blitt glad i.

Siden det er så mange nye her, har jeg laget en liten poll, som jeg håper dere vil besvare. Den siste måneden har jeg blitt linket til av fine bloggere med flere lesere enn meg. Jeg lagde header til Kari og fikk æren av å være med i bloggportrettet hennes. Senere fikk jeg besøk av selveste Supermarie, noe som førte til en hel hær av superlesere på besøk. Og nå har jeg fått meg en bildelink inne hos Ina Mewkid for en måneds tid. Det er spennende å se hvordan de forskjellige linkingene fungerer.

Dere som ikke har sagt noe ennå, må gjerne legge igjen noen ord. ASL? Knis.

EDIT: Da tror jeg pollen fungerer (?)… WordPress, CSS, ååååh.